Når et inkluderende arbeidsliv ekskluderer bedriftshelsetjenesten

Tekst: Arve Lie (2004)
Vi har ved Statens arbeidsmiljøinstitutt et lite forskningsprosjekt om bedriftshelsetjenestens (BHT) rolle i det inkluderende arbeidsliv som nå er i sluttfasen. Det viser bl.a. at samarbeidet mellom BHT og Arbeidslivssentrene går bra og bedre enn for et år siden.
På forhånd fryktet vi at Arbeidslivssentrenes tjenester til bedriftene ville fortrenge BHTs tjenester fordi BHT må ta betalt for sine tjenester mens Arbeidslivssentrene leverer sine gratis. Ute i distriktene har det vært gjort et godt arbeid for å unngå at Arbeidslivssentrene skal undergrave BHTs eksistens gjennom at man har laget kjøreregler for hva Arbeidslivssentrene skal tilby av tjenester. Undersøkelsen vår viser at bare 8 av 64 spurte BHT har mistet kunder, mens 4 BHT rapporterte at de hadde fått nye kunder pga IA avtalen. Vi har tolket dette som bra. Likevel blir resultatet alvorlig for den BHT som rammes. Etter at vi la fram resultatene har flere BHT kontaktet oss og fortalt at de har ikke mistet kunder pga IA avtalen, men flere bedrifter har valgt å kjøpe færre timer enn før med henvisning til IA-avtalen.

Nes kommune
Nes HMS er en typisk norsk gjennomsnittlig felles bedriftshelsetjeneste i Akershus som dekker mellom 1500 og 2000 arbeidstakere. Nes kommune har vært deres hovedkunde inntil nylig. Så sent som i november 2003 uttalte hovedverneombudet i kommunen at Nes HMS er en svært oppegående BHT og en viktig årsak til at kommunen har lavt sykefravær. På dette tidspunktet ønsket ikke kommunen å bli IA-bedrift fordi den følte at den jobbet bra med målsetningene i IA-avtalen på egen hånd. Dårlig kommunal økonomi har imidlertid fått kommunen til å tenke annerledes. Kommunen er nå blitt IA-bedrift og avtalen med BHT er skåret ned til en brøkdel av hva den var. Bl.a. har man trukket ut alle personer av avtalen som ikke plikter å ha BHT, ca 80 % av de ansatte. Dette er for øvrig stikk i strid med Arbeidstilsynets eget regelverk («forskrift for VHP», kommentardelene, bestillingsnummer 518) som i § 6 sier at «For å få et helhetlig bilde av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold, bør arbeidsgiver sørge for at verne- og helsepersonalets tjenester omfatter samtlige ansatte. Det gjelder også i de virksomheter der plikt om å tilknytte seg verne- og helsepersonale ikke gjelder alle de ansatte. Arbeidet med for eksempel arbeidsorganisatoriske problemer, tiltak for å redusere sykefravær og bedriftsintern attføring, forutsetter at hele virksomheten og alle ansatte er omfattet». Denne formuleringen er blitt ytterligere aktualisert i og med IA-avtalen. Offentlige virksomheter burde ha et særlig ansvar for å følge offentlige pålegg!

Arbeidslivssenterets ansvar
Nes kommune må ha forventninger om at Arbeidslivssenteret i Akershus skal gå inn og ta over noen av de oppgavene som Nes HMS har gjort til nå. Nes HMS livsgrunnlag blir dermed over natten halvvert med overhengende fare for å måtte avvikle virksomheten. Det er nå viktig at Arbeidslivssenteret i Akershus, som jeg opplever som dyktige og svært seriøse, viser ansvar. Hvis de nå går inn og «tetter hullene» etter Nes HMS, vil de bidra til at BHT i verste fall må legge ned virksomheten. Dessuten vil de kunne skape forventninger hos andre aktører som vil spare penger på å overlate BHT oppgaver til Arbeidslivssenteret. Jeg forventer derfor at Arbeidslivssenteret sier at BHT er en forutsetning for at IA-arbeidet skal fungere og at de ikke «tetter hullene». Hvis ikke får det gode samarbeidet mellom Arbeidslivssenteret og BHT et skudd for baugen. Dette samarbeidet er viktig hvis IA-avtalen skal få noen effekt! Arbeidstilsynet som en viktig aktør i IA-avtalen burde også kjenne sin besøkelsestid når en kommune bryter med regelverket. Og Nes kommune bør ta seg en tur i tenkeboksen. Hvis ikke kan avtalen om et inkluderende arbeidsliv bli ekskluderende for BHT. Og det var vel ikke meningen…???

Personvern og cookies