Myter og fakta om mobbing

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

– Mobbing er et stort arbeidsmiljøproblem og veldig alvorlig for den som rammes. Men det er mange myter om dette. Det er mobbing når en person utsettes for negative handlinger på en arbeidsplass, gjentatt flere ganger og over lengre tid. Men det er ikke mobbing dersom to like sterke personer kommer i konflikt. Mobbing kjennetegnes av ubalanse i styrkeforholdet mellom den som utsettes for handlingene og de som gjør dette.

Professor Ståle Einarsen ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen ryddet opp i mobbebegrepet og avlivet en del myter under sitt foredrag på statsminister Kjell Magne Bondeviks mobbekonferansen i juni. Einarsen har jobbet med mobbeproblematikk i en årrekke og er en av dem som vet mest om mobbing i arbeidslivet her i landet.

– Kjenner oss igjen
– Mobbing kan faktisk være veldig lik en type atferd som svært mange av oss bruker, for eksempel hjemme. Tenk på tenåringen som er sur på foreldrene sine og ikke svarer eller snakker til dem på lang tid. Men det blir noe helt annet om det skjer på arbeidsplassen i et skjevt styrkeforhold. Hvis sjefen eller flere arbeidskolleger ikke snakker til en medarbeider over lengre tid, er det mobbing. Utfrysing, sosial isolasjon og utstøting er blant de vanligste mobbemetodene sammen med beskyldninger om dårlig utførelse av arbeidet og latterliggjøring og sårende fleiping. Det er faktisk så mange som 5 prosent, det vil si en av tjue arbeidstakere, som opplever alvorlig mobbing på jobben. Begge kjønn er like utsatt, men kvinner reagerer sterkest. Mobbing utføres like ofte av ledere som arbeidskolleger. Verst utsatt er dem som mobbes både av sine ledere og kolleger, det gjelder så mange som 20 prosent av de som mobbes. Alle bransjer og yrker er utsatt, men det er flest langvarige saker innen helse, utdanning og administrasjon.

Store helseproblemer
Mobbing kan gi svært store helseproblemer hos dem som rammes, blant annet har mobbeofre 30 prosent høyere sykefravær. Produktiviteten blir redusert, arbeidsplassen får økt gjennomtrekk og situasjonen virker negativ på alle ansatte samt virksomheten selv. – En av grunnene til de store helseplagene er at mobbing aktiverer en urgammel og eksistensiell frykt for å bli utstøtt, sa Einarsen. Dessuten raserer det våre forestillinger om oss selv og omverdenen og gir ekstrem angst og forvirring, noe som kan føre til at kroppens biologiske systemer bryter sammen. Mobbing kan ha mange årsaker, en kan være dårlig tilrettelagt arbeid eller inkompetent eller fraværende ledelse eller en person i en sosialt utsatt posisjon. Et negativt sosialt klima og en kultur som tillater aggresjon og destruktiv atferd kan også føre til mobbing. Såkalt varsling, det vil si at en person sier fra om noe som er galt på jobben, er ikke sjelden starten på et mobbeproblem.

Fast hånd
– Det beste tiltaket for å hindre mobbing er et godt og inkluderende arbeidsliv med toleranse både for mangfold og konflikter, påpekte Einarsen. Vi er forskjellige og vi må innse at det er normalt med konflikter. Gode, myndige og ansvarlige ledere og en organisasjonskultur med toleranse for konflikt, men med klare grenser for atferd er viktig for å forebygge mobbing. Har det oppstått et mobbeproblem, må det håndteres med fast hånd innenfor etablerte spilleregler. All uakseptabel oppførsel må stoppes og destruktive og udugelige ledere og medarbeidere må fjernes. Hvis situasjonen har låst seg og den har vart over lengre tid, må mobbeofferet få skikkelig behandling og arbeidsmiljøet må rehabiliteres.

Personvern