Mot strømmen i 60 år

Tekst: Vemund Jensen (2006)
Ebba Wergeland mener det norske sykefraværet er for lavt og at vi burde ha kortere arbeidsdager. Ikke rart hun er omstridt.

I slutten av april ble hun feiret av venner og kolleger. «Amerikansk-imperialistisk!» lyder det fra salen når Happy Birthday» toner ut. – Det at vi synger på engelsk, Ebba, skyldes internasjonalisten i deg, parerer møteleder Håkon Lasse Leira. I Statens arbeidsmiljøinstitutts sterile auditorium byr jubileumsseminaret på hjertevarme gratulasjoner, retorikkmest­erskap i markedsskeptisisme og mye humor. Alvor, engasjement og glimt i øyet, ord som også beskriver den 60-årige spesialisten i arbeidsmedisin.

Ingen opportunist
Ebba Wergeland har aldri vært redd for å gå på tvers av vedtatte sannheter eller kjempe upopulære kamper. Plassert til venstre i det politiske land­skapet, engasjerte hun seg sterkt for det palestin­ske folket i en tid da Palestina var synonymt med terrorisme, og det langt ifra var stuerent å støtte deres sak. Hun dro til og med ned i felten og jobbet for Palestinske Røde halvmåne. Rødt kort gir hun deltagerne i kampen mot sykefraværet, eller den store hjernevasken, som hun også har betegnet den som. Deltagerne har ikke forstått spillets regler. Skal vi få et mer inkluderende arbeidsliv, må snarere sykefraværet høynes, mener hun. IA-avtalens tre mål er gjensidig ekskluderende. Ansetter man eldre og syke øker sykefraværet. Egentlig vil hun avblåse hele kampen, for er det nå egentlig slik at sykefraværet i Norge er for høyt? Forkorting av normalarbeidsdagen er en annen kampsak. Snarere seks-timersdag og tid til innsats i hjemmet og i samfunnet ellers enn den rådende arbeidslinja. Kvinnekamp og bekjempelse av helsefarlig arbeid er andre saker.

Fra Betzy til Ebba
Doktorgraden tok hun på gravides situasjon i arbeidslivet. Siden slutten av 70-tallet har hun vært ansatt i Arbeidstilsynet, der hun nå arbeider ved regionkontoret i Oslo. Til tross for stillingen er hun ikke redd for å blande fag og politikk, noe som nok har gjort henne til en torn i øyet både for ledelsen i direktoratet og det politiske apparatet. Da Arbeidstilsynets nye direktør, Ingrid Finboe Svendsen, sto oppført på semi­narets taleliste under tittelen » Hva er de viktigste utfordringene for det nye Arbeidstilsynet» ante vi powerpoint-presentasjon på autopilot, men Finboe Svendsen overrasket. Hun trakk en tydelig, rød tråd mellom to av de mest markante kvinnene i Arbeidstilsynets historie; fra den legen­dariske Betzy Kjelsberg, som ble landets første kvinnelige fabrikkinspektør i 1909, til Ebba Wergeland. – Betzy Kjelsberg var en pioner i både kvinnekamp og kampen mot helsefarlig arbeid, og hun tok seg til rette i et sterkt mannsdominert samfunn. Ebba Wergeland har nøyaktig de samme egenskapene, og begge to har vært, og Ebba er fortsatt, sterke inspiratorer gjennom sin klokskap og idealisme, kombinert med høy, faglig integritet, sa Finboe Svendsen.

Kontroll over språket
Ebbas første oppgave som nyutdannet lege var på Norsk Jernverk i Mo i Rana i 1971. – Det oppholdet er nok noe av det jeg har lært mest av. Jeg lærte at det var manglende samsvar mellom hva vi vet er bra for folk og hva de tilbys i arbeidslivet og hvor mye mer kompleks virkeligheten er enn det som står i lærebøkene, forteller Wergeland. For øyeblikket skriver hun på en ny bok, tredje versjon av «Håndbok for verneombudet». – Jeg vil slåss mot innviklete og uklare nyord som systematisk HMS-arbeid som bare skaper avstand til folk. Jeg ønsker å bringe mest mulig av kontrollen over arbeidsmiljøet tilbake til dem som er avhengige av det. Den viktigste drivkraften for et bedre arbeidsmiljø er arbeids­takeren, med verneombud og tillitsvalgte i spissen. De betaler prisen når eksperter og ledelse svikter. Derfor skal deres ord veie tyngst, sier arbeidsmedisineren.

Personvern