Mot mobbing – og hva så?

(2004)

Verbalt er det ingenting å si på regjeringens holdning mot mobbing på arbeidsplassene. Men fra å se på mobbing som et holdningsspørsmål til aktiv bekjempelse, er det lang vei. De fleste vet utmerket godt at mobbing er ganske vanlig på mange arbeidsplasser, og ulike forskere (blant annet professor Ståle Einarsen ved UiB) har også dokumentert at 5-9 prosent av alle arbeidstakere i Norge mobbes på jobb. Fra å kjøre en holdningskampanje til å få en atferdsendring er det ofte et langt sprang. I den forbindelse er det overraskende å se at det ikke er øremerket midler til en anti-mobbekampanje i statsbudsjettet. Det er riktignok gitt en samlepost på 20 millioner kroner til Arbeidstilsynet (AT). Men dette beløpet skal dekke flere områder, som finansiering av nye oppgaver i forbindelse med EØS-utvidelsen og problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring og mulig sosial dumping samt bekjempelse av mobbing i arbeidslivet. Det er grunn til å frykte at anti-mobbearbeidet dermed blir en salderingspost i forhold til de andre viktige oppgavene. I en artikkel på side 11 i dette nummeret av Arbeidsmiljø forteller avdelingsdirektør Thorfrid Hansen i Arbeids- og sosialdepartementet at mobbekampanjen er plassert inn under avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og at det er innenfor denne avtalen det videre arbeidet skal foregå. Dette kan være vel og bra, men vi skal huske at IA-arbeidet først og fremst har tre sentrale siktemål: Redusere sykefraværet med minst 20 % Få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne Øke den reelle pensjoneringsalder IA-avtalen er under kraftig press, og de fleste ressurser blir satt inn på delmålet om å redusere sykefraværet. Selv om anti-mobbearbeidet kan gi resultater som fører til nedgang i sykefraværet, er det tvilsomt om dette vil bli særlig høyt prioritert hvis det ikke blir øremerket penger over statsbudsjettet. I Dagsavisen 2. oktober skrev Bondevik blant annet: «Målet må være at arbeidstakere ikke skal bli påført psykiske lidelser på arbeidsplassen. For å oppnå dette må alle ha kunnskap og verktøy for å forebygge og håndtere mobbing og konflikter. Dette er målet for kampanjen mot mobbing i arbeidslivet.» Statsråd Dagfinn Høybråten fulgte nylig opp i et foredrag i regi av Trygdeetatens arbeidslivssenter i Møre og Romsdal og Arbeidstilsynet 9. distrikt. «En aktiv satsning mot mobbing i arbeidslivet er et sentralt og viktig virkemiddel for å hindre utstøting. Men denne problematikken handler ikke først og fremst om sysselsetting og kutt i statens utgifter til sykefravær. Det handler om menneskeverd og dypest sett om også å ta vare på sin neste, enten det er på arbeidsplassen eller i livet for øvrig … Regjeringen ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om dette viktige temaet, og på den måten medvirke til at hver enkelt virksomhet får systemer som primært sett ikke gir grobunn for mobbing…» Skal Bondeviks og Høybråtens mål bli oppfylt, er det også nødvendig å forstå at kunnskap, verktøy og økt bevissthet (og vi kan tillegge: endret atferd) vil koste penger. De pengene bør komme som øremerkede midler i statsbudsjettet. Det er ennå ikke for sent.

Personvern og cookies