Mor eller medarbeider

Tekst: Mats Løvstad (2011)

 

Førstegangsfødende slites mellom barn og jobb etter permisjonen. 

For selv om mødres rettigheter i arbeidslivet har blitt styrket, så har det samme arbeidslivet også blitt mer krevende.
– Det å vende tilbake til arbeidslivet etter en fødsel ser ut til å være en overgangsfase som kan være kritisk for førstegangsfødende både for identitet og velvære, forklarer stipendiat Marit Alstveit ved Universitetet i Stavanger. Hun har blant annet har forsøkt å finne ut hvordan førstegangsfødende opplever å vende tilbake til arbeidslivet etter foreldrepermisjonen.

Skifter jobb
Alstveit har fulgt ni kvinner fra graviditet, via permisjon og tilbake til arbeidet. Gjennom en serie intervjuer har hun fått et innblikk i utfordringene denne gruppen møter på. Et av funnene er at mange skifter jobb når de returnerer til arbeidslivet.
– Noen hadde gjort det fordi det var mer praktisk når de skulle levere barnet i barnehagen, andre for å slippe for mye overtid. Reisetid er et annet element. Skifte av arbeidsplass skjer også på bakgrunn av at gammel arbeidsplass ikke var så fleksibel som de trengte, forklarer Alstveit.
Noen gikk også tilbake til redusert stilling.
– Det er jo også en måte å forholde seg til problemstillingen på. Samtidig vet vi at deltid gir redusert status på arbeidsplassen, og at det har negativ innvirkning på trivselen.
– Opplevde deltagerne en tilrettelegging da de var gravide?
 – To opplevde å få tingene tilrettelagt. Ellers var det mye opp til dem selv å gi uttrykk for hva de hadde behov for. Ofte tar det lang tid å få ting på plass, noe som er litt betenkelig fordi graviditet blant ansatte ikke burde være nytt for arbeidsgiver. Man bør ha en klar strategi for håndteringen, sier Alstveit.

– Avklar på forhånd
Flere av mødrene som deltok i undersøkelsen kunne fortelle at de var blitt mer strukturerte og effektive på jobb. En av deltagerne svarte derimot at hun følte seg forpliktet til ikke å bruke all sin energi på jobben, for å ha overskudd når hun kom hjem til barnet.
– Frustrasjonen for flere var lite fleksibilitet. Når møter for eksempel legges utenfor arbeidstiden er man avskåret fra å delta dersom man har ansvar for små barn, sier Alstveit.
– Og fleksibilitet er jo noe som blir stadig mer etterspurt i arbeidsmarkedet?
– Ja, men dette handler også mye om bevissthet og politikk på arbeidsplassen. Det er viktig å tørre og snakke om det, være i forkant og komme med tilrettelegging på et tidlig tidspunkt. Det krever igjen et samarbeid mellom helsetjenesten, arbeidsgiver og arbeidstaker.
– Hvorfor er tilrettelegging for gravide kvinner på arbeidsplassen så varierende tatt i betraktning at graviditet er et ganske vanlig fenomen? Er sykmelding en konsekvens av dårlig tilrettelegging?
– Det krever mer å tilrettelegge, men gevinsten er samtidig mye større. Det du investerer vil betale seg på mange måter, både økonomisk og psykisk. Kanskje det bunner i mangel på kunnskap om hva et svangerskap er rent fysisk, spekulerer Alstveit.
– I forhold til sykefravær så viser forskningen at kontakt med arbeidsplassen hjelper. Hvordan kan arbeidsplassen fylle en del av det tomrommet som oppstår i for eksempel permisjon?
– Arbeidsgiver kunne oftere avklart før permisjon hvordan kontakten underveis skal være. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å bekrefte en “psykologisk” kontrakt mellom arbeidsstedet og kvinne. På den måten viser en omtanke om hvordan hun har det i permisjonstiden, og det fungerer som en bekreftelse på at hun er ønsket tilbake som medarbeider. Det viktigste er uansett frihet til å bestemme selv, sier Alstveit.

Balanse
Undersøkelsen viser også at noen av deltakerne bekymret seg over at de kanskje ikke var så nyttige medarbeidere som de kunne ha vært, fordi de gikk på deltid, eller fordi de til tider var hjemme med sykt barn. Samtidig uttrykte flere at de opplevde at de var blitt mer lydhøre for hvordan andre hadde det, og at de var blitt flinkere til å uttrykke tydelig hva de ønsket. En av deltagerne fortalte at:
«Jeg føler at jeg har utviklet meg på en måte som det er vanskelig å forklare. Jeg føler at jeg har vokst kanskje jeg er blitt tryggere. Jeg har lettere for å ta tak i ubehagelige og vanskelige ting enn tidligere. Jeg tror jeg våger mer enn før, jeg har mer selvtillit. Det er ingen oppskrift på det å være en god mor. Kanskje det har gjort at jeg har utviklet meg, ta en dag om gangen, ikke å ha full kontroll på alt».
Flere av deltagerne fortalte om lignende opplevelser, noe som i sin tur førte til at de stilte krav til arbeidsmiljøet. Likevel mener Alstveit at arbeidsgivere generelt bør bli flinkere til å følge med på hvilke krav arbeidet stiller med sikte på å utvikle normer, og en kultur som kan virke støttende.
– Både arbeidsgiver og helsestasjon bør følge med, og se til at arbeidsmengden blir rimelig i forhold til kvinnens kapasitet, og bekrefte hennes kompetanse som medarbeider og mor, avslutter hun.

Om undersøkelsen

– Omfatter ni kvinner (en frisør, to sykepleiere, en ergoterapeut, en farmasøyt, en psykolog, en juridisk rådgiver og to arkitekter) som var ansatt i 100 prosent stilling før permisjonstiden.

– Alle var førstegangsfødende, bodde med barnets far og svangerskapet var ukomplisert.

– Kvinnene ble intervjuet i løpet av de første månedene etter at de hadde vendt tilbake til arbeidslivet, i 2009.

Personvern