Mobbeplan legger alt ansvar på IA-partene

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Ansvaret for å sette i verk tiltak mot mobbing i arbeidslivet legges på partene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det viser statsministerens plan for forebygging og håndtering av mobbing som nå er klar. Satsingen skal i første omgang gå over en periode på tre år, før resultatene skal evalueres av arbeidslivets parter og myndighetene.

Grunnlaget for at tiltak mot mobbing er satt på dagsorden dette året er statsminister Kjell Magne Bondeviks siste nyttårstale hvor han oppfordret til felles kamp mot mobbing. Handlingsplanen legger meget stor vekt på at dette er en del av IA-avtalen og at det er partene i denne avtalen som er ansvarlige og skal gjøre jobben.

Ikke konkrete tiltak
Planen er først og fremst en rammeplan uten konkrete tiltak. Den inneholder heller ingen klargjøring av hvem som skal gjøre hva eller er ansvarlig for nødvendig kompetanseheving, informasjon og opplæring. Det offentlige utvalget som har utarbeidet handlingsplanen, legger stor vekt på betydningen av informasjon, svært mange av tiltakene som er foreslått dreier seg om å tydeliggjøre og synliggjøre som det heter i tiltaksplanen. Som nevnt i forrige nummer av Arbeidsmiljø er det ikke bevilget øremerkede midler til kampanjen mot mobbing. Det er foreslått en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner til Arbeidstilsynet som skal gå til tiltak i forbindelse med EØS-utvidelsen, økt arbeidsinnvandring og mulig sosial dumping samt bekjempelse av mobbing.

Bevisstgjøre og informere
De tiltakene er foreslått, går i stor grad ut på å bevisstgjøre og informere aktørene i arbeidslivet om hvordan de selv kan forebygge og håndtere mobbing. Som eksempler på hvordan det kan skje, nevnes utvikling av skriftlig materiell som kan fungere som informasjons- og kunnskapskilde og opplæring og informasjon rettet mot eksisterende arbeidsmiljøarenaer på arbeidsplassen. I den forbindelse vil også HMS-arbeidet internt og eksternt bli trukket inn. Sentrale HMS-aktører utenfor arbeidsplassene, særlig Arbeidstilsynet, men også bedriftshelsetjenestene og Trygdeetatens Arbeidslivssentre, har en rolle i regjeringens plan. For at disse instansene skal få tilstrekkelig kunnskap til å kunne bistå arbeidsplassene, skal det settes i verk kompetansehevende tiltak.

Arbeidsgiverne viktige
Et annet tiltakspunkt er å utvikle metoder for økt fokus på mobbing i forbindelse med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet. Foruten kompetanseheving forutsetter dette at de ulike myndighetenes rolle og ansvar overfor arbeidsplassene blir avklart på dette området. En avklaring av roller og ansvar vil også bli en viktig del av tiltakene som rettes mot verneombud, arbeidstakere og arbeidsgivere. Det legges i det hele tatt stor vekt på arbeidsgivernes ansvar for å forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassene. Arbeidsgiverne har hovedansvar for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø, noe som også innebærer at mobbing og trakassering ikke finner sted.

En rammeplan
Mobbing og trakassering i arbeidslivet får store konsekvenser, ikke bare for den som blir direkte rammet, men også for resten av arbeidsplassen og dermed samfunnet. Bedriften taper på at deler av arbeidsstokken ikke fungerer, den som er blitt offer for mobbing blir kanskje sykmeldt og i verste fall utstøtt av arbeidslivet med de store personlige følger det får for vedkommende. Mobbeoffer og deres familier rammes både personlig, økonomisk og sosialt. Dette vil utvalget synliggjøre gjennom å spre mest mulig kunnskap om følgene av slik atferd. I den forbindelse vil også forsknings- og fagmiljøer også bli trukket inn.

Personvern