– Mine kolleger er mitt arbeidsmiljø!

Tekst: Ellen Marie Arefjord (2002)
Artisten Brede Bøe er virkelig i farta for tida. Han er knallgod på imitering og komisk timing, han synger og svinger seg på scenen, han muntrer publikum med sitt festlige fjes. Men Brede er også en reflektert ung mann, som gjerne legger ansiktet i alvorlige folder. Nå i september er han konferansier under Arbeidsmiljøkongressen i Bergen.

– Hva arbeidsmiljø er for meg? Gode kolleger! Brede Bøe leverer svaret lynraskt, og kommer fort med mer: – Arbeidsmiljø er selvsagt også teater, sal, scene…og garderobe. Men ellers…kjøkkenet mitt her hjemme er arbeidsmiljø godt nok! Her øver jeg meg, vil du se? spør han, spretter opp, og finner innmaten til en kjøkkenrull på ei hylle. Hans private trådløse mikrofon! Den snakker og synger han inn i og bruker som om den var i tusenkronersklassen. Mer enn god nok for artisten. Brede Bøe (32) tar imot Arbeidsmiljøs utsendte i Moss, i privaten. I tredje etasje i en staselig gammel hvit villa som i dag er blitt til åtte moderne enheter. Det er skråtak og hems og lang veranda med ettermiddagssol – kan det være bedre? Pluss et herlig stort tuntre utenfor som renser lufta, gir ro og er godt å se på. – Og så betyr mitt arbeidsmiljø en viktig ting til, smiler han med det appellerende ansiktet sitt: – Når jeg forbereder meg og jobber hjemme hos meg selv kan jeg røyke akkurat så mye jeg vil! Ikke en kjeft kan nekte meg det, for på denne arbeidsplassen bestemmer jeg! Deretter inhalerer han alt han er god for og lar røyken danse avgårde. Men det skal han ha, han spurte først pent om det sjenerte journalisten at han tok seg en røyk…eller ti.

Alltid ha knagger!
Revykomikeren fra Jeløya avløser det ene populære prosjektet med det andre for tida. I sommer var det showet «Skyfri himmel» i hjembyen med kollegene Espen Skjønberg og Dennis Storhøi. En strålende trio på scenen, akkompagnert av et lekkert musikalsk bakteppe. Det må selvsagt nevnes at nettopp denne oppsetningen ble nominert som én av tre i klassen «beste forestilling» under Komiprisen i august, og i samme slengen fikk Brede plass blant de beste mannlige revy- og komedieartister i landet. Etter at Brede Bøe vel var ferdig med «Skyfri himmel» i sommer gikk han på sitt enmannsshow på Dizzie Teater i Oslo igjen, en videreføring av «Brede Bøe på oppfordring» for to år siden. I fjor var det revyen «Friskmeldt», og i vår gikk opptak av «Hilde og Brede»-show som ble fulgt av en halv million seere på TV2. Mannen er nærmest over alt. Nå i september tar han seg en Bergenstur, for å være konferansier under festmiddagen på Arbeidsmiljøkongressen. – Hvordan forbereder du deg til et slikt oppdrag? – Jaaaaa, der tenker jeg som så at alle de som sitter i salen, de er veldig opptatt av det de driver med, og har greie på det. Det har ikke jeg. Men jeg kan vel ha et skjevt blikk på virksomheten, hva? For meg behøver det ikke ringe en eneste bjelle når jeg hører hva de har for seg. Likevel går det an å få noe gøyalt ut av det. Settingen for Bergensjobben er altså ikke klar ennå: – Jeg er sånn at jeg liker å gjøre én ting av gangen, og er ikke flink å overlappe oppdragene, da går det lett i ball for meg. Her og nå er det et par måneder til jeg skal på kongressen. Men når jeg setter meg ned med Bergensjobben, da er det bare den som gjelder. Så blir opptredenen ofte en blanding av planlagte ting…som kanskje til og med virker improviserte….og noe jeg tar på sparket underveis. Denne mixen gir meg en liten nerve, som er bra. Det skjerper. Poenget er uansett at man må ha knagger. Må ha knaggær, svarer østfoldingen.

Lever sitt eget liv
Brede Bøe er en scene-ener som har tatt Norge med storm. Han er gnistrende god som imitator, ja, er til tider nesten bedre enn originalen. Språkøre, kroppsspråk, timing, mimikk, musikalitet, komikk – alt fins i ett eneste ord: talent. Fordi han for tida kan surfe på suksesser, tenker han ofte på sitt publikum. Det er jo de som gjør at han kan leve av det han elsker å gjøre! – Du kan ha fullt hus, likevel skjønner du i åpningsnummeret at i kveld blir det tungt å få salen med. Neste gang kan det komme bare 30, og forestillingen sitter som ei kule. Om man bare fant svaret på hvordan publikum er ville mange flere blitt millionærer… – Blir du ofte spurt om hva en revy handler om? – Jada, folk spør, og jeg svarer vel noe sånt som at mens et teaterstykke som regel har et tema, handler revy om de assosiasjonene mottakeren får. Altså bestemmer du selv hva den handler om. – Leser du kritikker? – Jeg leser jo dem! Og noen ganger kan det være overraskelser der. Men stort sett stoler jeg mer på magafølelsen og den feelingen vi har hatt underveis i prøveperioden. Min erfaring er også at i det øyeblikk scenen eier forestillinga, lever den sitt eget liv, og uansett kan vi ikke spille kritikken når oppsetninga er på plass.

Sykler og går
Det er lummer sommer når vi møtes. Og det er en solbrun moromann som tar imot. – Har du vært i Syden? – Langt i fra. Har sol nok her i Moss, jeg. Så snart uteserveringa starter, er jeg på plass og sitter der et par dager. Så du kan vel si at pilsen gjør meg brun… Favorittstedet hans er «Dirty Nelly», der er han stamgjest. – Er du også medeier? – Neinei, det er et prinsipp for meg, at det er greit ikke å ha eierinteresser. Nå er det politikeren som svarer. Høyremannen. Allerede som tenåring var Brede så opptatt av politikk at han fikk være med inn til selveste Stortinget i Oslo. Siden har interessen holdt seg. Han har til og med vært aktuell som ordførerkandidat i Moss! Brede har sittet i bystyret fra han var vel 20, men kaller seg mer en «dann og vann»-politiker. Stiller opp når han har tid. Hva han ellers bruker tid på, utenom artistlivet, er blant annet å sykle. Han har nemlig ikke bil. Vil ikke eie det heller, og har overhodet ikke sertifikat. – Jeg er en gåer. Går fort – og blir varm. Det straffer seg når jeg kommer fram… Fotgjengeren bruker også ofte taxi: – Jo, jeg kjører mye drosje. Ikke når jeg jobber her i byen, men jeg kan være i Oslo og plutselig få det for meg at jeg vil hjem. Uansett tidspunkt unner jeg meg en taxitur.

Lokalavis-journalist
Det er en utadvendt eneboer som uttaler seg. Men Brede Bøe er klar for at sivilstatusen godt kan endres, og da han ikke en gang bli boende i Moss hvis det skulle dukke opp en kjæreste. «Singel, men motivert», beskriver han seg selv som. I feiringen av 30-års dagen fikk han en hilsen fra sine fire eldre brødre. De har også show og moro i seg, og hadde laget en tekst om at de hadde håpet på en søster da han var ventet. Så kom en «broster», en bror og søster i ett. Brede har valgt å være åpen med sin homofile legning, og har med varme og selvironi brukt «broster»-temaet i sin revy. No problem. – Behøver vi si noe mer om dette, ‘a? – Nei. Det vi heller kan si noe om er at unge Bøe også har vært journalist i lokalavisa. – For noen år siden var jeg drittlei av å spelle, og ville gjøre noe ordentlig. Jeg fikk hospitere i Moss Dagblad. Måtte møte på jobb klokka null-åtte-femten og greier. Det var helt i orden for meg, jeg fikk struktur på dagen. Hadde til og med ei kveldsvakt! Og selv om jeg var helt novise, fikk jeg skrive portrettintervjuer…jada…vent litt, kommer det, før han fyker lettbent opp på hemsen – les: kontoret – og henter «sine» aviser. Han blar småstolt i dem, og synes det er fint å vite at han klarte seg i et annet yrke enn det han har nå. Brede tror faktisk at den daværende redaktøren var fornøyd også. Han heter Paul Norberg, og er dagens ansvarlige redaktør i Arbeidsmiljø.

Holder avstand
I løpet av samtalen svinger vi innom emnet arbeidsmiljø igjen: – Arbeidsmiljø er en egen greie for oss, det. Er ganske nakent, for å si det sånn, når vi kollegene møtes for å få til noe. Ofte blir det et veldig tillitsfullt forhold ut av det. Men vi kan også være uenige på jobb – mens vi er venner privat. Rart det der. Det spennende er at det ikke er ytre forutsetninger som danner grunnlag for det vi gjør, fortsetter han. – De varierer hele tiden. Du kan gjøre entré gjennom et høl i veggen, lese en monolog på en platting i parken, stå på scenen på Chat Noir. Ikke minst på strøjobber vi må ta de forhold som bys. Personlig har jeg skifta på et kjøkken med servitører rundt omkring. Gikk så fint, så. Viktigste er at det er reint rundt meg! mener Brede, som har det med å ta ut premierenerver på rundvask av leiligheten. Kost og mask på scenen, kost og klut hjemme. – Jeg tror vel snarere det kan bli slik at du tilbys så gode garderobeforhold, med mineralvann, mat, frukt og jeg vet ikke hva…alt for at artisten skal ha det all right. Mens problemet er at du ikke rekker å bruke alle all right’ene! Du får bare takket for dem. Hva som ikke er helt OK for ham er når folk «forsyner» seg av privatpersonen Brede Bøe når han er ute. Dumper ned ved siden av ham og er kamerat fordi de vet hvem han er, selv om han aldri har truffet mennesket før. – Folk vil nok være hyggelige. Men jeg lærte mye av at jeg har møtt veggen. Så for å beskytte meg selv spør jeg slike litt pågående personer om vi har en avtale? Har vi ikke det, trenger jeg ikke forklare hvorfor jeg vil holde avstand. Behøver ikke være uhøflig en gang! Bare bestemt. Er noe med å styre butikken sjøl.

Liker å dingle
En ny sigarett tennes, og Brede går litt videre på dette med å stå til rette for ting: – Forklaringssyndromet hører hjemme i en personlig samtale, synes jeg. Da kan man grave og undres…særlig hvis man vil utvikle et forhold. Men overfor folk flest, for fremmede? Nei. Man skal rett og slett være nøye med ikke å bli andres tidsfordriv. Da får man heller ti stille og la folk være i fred. Ikke sant? I tillegg til at Brede Bøe har lært å verne seg og sitt, har han hjelp av sin agent Anita Nyhagen til å styre artistlivet. «Fruen», kaller han henne. «Fruen passer på»! – Men bevares, jeg klager ikke over at jeg får for mye oppmerksomhet, det ber du jo om i et yrke som mitt. Det handler mer om dagsformen. Passer’e så passer’e. Jeg er ofte den første til å være med og ha det morsomt når jeg er i humør til det. Tar en øl etter jobb med kolleger, spiser en god middag ute, preiker med folk jeg velger å preike med. Jeg liker å dingle, både til ett og to på natta. Er ikke dingle et fint ord, du? I tillegg er han ganske glad i å prate om en fyr som heter – nettopp Brede Bøe. Han går via en svensk kompis for å beskrive: – Kompisen sier noe sånt som at «jag älskar att prata om mig själv….ock när jag blir trött på det, kan andra säga något om mig». Sa du noe om meg, sa du?
Gir alt han har: Jamen krever det sitt å by på så mye sprudlende talent som Brede Bøe gjør på scenen. Her er han i garderoben etter revyen «Skyfri himmel» i sommer. Svett, sliten – og glad.
Trives hjemme: – Jeg liker meg veldig godt i Moss, men skulle lykken stå meg bi behøver jeg ikke gro fast her. Jeg er singel, men motivert, melder Brede Bøe fra sin ungkarsleilighet i Østfold.
Røyk og damp: – En fordel med å være frilanser, og bruke hjemmet sitt som arbeidsplass, er at man kan røyke akkurat hvor mye man vil! sier Brede Bøe. – Uten å tenke på røykeloven!

Personvern