Mina-makt

Tekst: Grethe Ettung (2009)
Politisk rådgiver Mina Gerhard­sen (33), er stats­­­minister Jens Stolten­bergs skygge.

Morgensola har etablert seg i vinduskarmene til den 15-etasjers høye bygningen av stål og glass, kjent som Høyblokken, i regjeringskvartalet. Nærmest himmelen befinner Statsministerens kontor seg. Her har Mina Gerhardsen funnet seg vel til rette. Fra sitt eget kontor kan hun skue utover byens tak og ned på plassen oppkalt etter farfaren, Einar Gerhardsen. Det å være barnebarn av selveste «landsfaderen», og i tillegg ha profilerte foreldre, tar hun med stoisk ro. – Jeg er jo en Gerhardsen, det medfører både fordeler og ulemper. For meg har det vært viktig å bevise at jeg er god nok, uavhengig av navnet, fastslår hun. CV-en hennes bevitner at hun utmerket godt står på egne bein, men også at eplet ikke har forvillet seg altfor langt vekk fra stammen. Hun har jobbet som journalist og informasjonskonsulent, og vært rådgiver for Jonas Gahr Støre i Norges Røde Kors inntil hun i 2005 ble hentet inn som politisk rådgiver ved Statsministerens kontor.

Usynlig epletyggende

Når statsministeren bekler TV-ruta, vil ekstra oppmerksomme TV-tittere kunne oppdage en lyshåret, ung dame som så fort et kamera nærmer seg, gjør sitt ytterste for å bli usynlig. Hadde alle plasser statsministeren besøkte, hatt ei søyle eller to i rimelig nærhet, hadde vi garantert funnet Mina Gerhardsen bak en av dem. – Jeg er skyggen til Jens, konstaterer hun. Hun vil unngå å være et forstyrrende element i bildet. Det kan være vanskelig nok, i og med at hun som rådgiver må være såpass nær at hun hører hva som blir sagt. Oppgavene hennes er å bistå Stoltenberg, avbryte journalister som stiller utidige spørsmål, og påse at statsministeren holder seg innenfor tidsskjemaet. Det siste er ikke alltid like enkelt. På bedriftsbesøk tar han gjerne noen ekstra turer innom et par kontorer for å slå av en prat. Sprekker tidsskjemaet, er det måltidene det går ut over. – Epler! Jeg sørger alltid for at vi har tilgang på epler underveis, og påser at han får spist. Med Jonas var det annerledes. Han kunne gå lenge uten mat, sånn sett passer Jens meg bedre, smiler hun.

Trigges av utfordringer

Gerhardsen har vært nestleder i Oslo AUF, og er styremedlem i Sagene Arbeider­parti. Ikke nok med det, ektemannen møtte hun på Utøya, på AUF sin politiske sommerleir. «I dag vandrer nestleder i AUF, Eirik Øwre Thorshaug og Mina Gerhardsen Utøya på tvers. Nygifte og hånd i hånd.», sto det å lese i Dagbladet i juli 2003. – Kunne det ha blitt en Høyre-mann? En trillende latter og et bastant nei, er svaret på det spørsmålet. Til vanlig befinner ektemannen seg syv etasjer lenger ned i Høyblokken, i Justis­departementet. – Skal jeg ha opplysninger derfra, er det ikke Eirik jeg ringer. Hun vet å opptre profesjonelt. Bustete myrullhoder i et nordnorsk Harr-landskap dominerer den ene kortveggen på Gerhardsens kontor, mens på kontorpulten er det ei lita tulle i rød overall som har fått hedersplassen. Hun er årsaken til et åtte måneders langt fravær fra jobben, nå er det ektemannen som har permisjon: fem måneder. – Vi må jo ta konsekvensene av at det er likestilling, og jeg unner ham virkelig å ha tid sammen med henne. Dessuten tilkjennegir hun at åtte måneder er ganske lenge å være borte fra denne typen jobb. Mobilen hennes gir fra seg iltre små klemt med jevne mellomrom. – Jeg er alltid tilgjengelig. Mobilen har jeg til og med med meg i senga. Men det er sånn jeg vil ha det. Jeg liker at noe skjer, at det er kaos og fullt kjør! Og vi tror henne så gjerne, der hun sitter på kanten av stolen, parat til å trå til ved første og beste utfordring.

Pusterom med utsikt

Likevel, etter at datteren kom til verden har hun blitt strengere overfor seg sjøl når det gjelder å være til stede for henne, og forsøker å være hjemme innen klokken halv fem på ettermiddagen. Det betyr imidlertid ikke at det er umulig å gå trilletur, og samtidig ha VG på øret og besvare spørsmål, eller videreformidle beskjeder. – Det går fint, dessuten er vi to som deler på Jens, sier hun og sikter til statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen, så noen pusterom blir det. Den lille familien bor på Torshov, og langs Vogts gate ligger flere kaffebarer, restauranter og kaféer som er hyggelige å frekventere, samtidig som de mange parkene innbyr til rekreasjon. – Jeg liker å gå, alt vi kan få til uten bil er bra. Trene gjør jeg aldri. At damen er av det urbane slaget betviles ikke, selv om hun har vært leder av Oslo Natur og Ungdom. Hun kan imidlertid strekke seg til å godta fjellheimen, der kan hun nemlig nyte utsikten samtidig som hun går tur. – I skogen er det altfor mange trær!

Ros og latter

I 2007 ble hun kåret til Norges fjerde mektigste kvinne av bladet Kapital, uten at det har gjort synderlig inntrykk på henne. Men hun innrømmer at hun er nær makt, og at hun som Stoltenbergs nærmeste medarbeider og politiske rådgiver, blir hørt. Sjøl har hun aldri hatt noe ønske om å bli politiker, men verdsetter det å kunne uttrykke egne meninger. Som journalist skulle hun forholde seg nøytral, mens hun i jobben som rådgiver har mulighet til å påvirke og forandre. Hun sammenligner den med rådgiverstillingen hun hadde i Norges Røde Kors. – Det er den samme idealismen og engasjementet. Det fines ikke en mer spennende jobb! Dernest setter hun stor pris på arbeidsmiljøet: – Her er det lov å le og tulle, det er noen fine folk som jobber her, og vi fungerer godt som team. Dessuten er Jens god til å holde humøret oppe hos alle rundt seg. – Og han er flink til å rose.

Fra Hillary til Kristin

– Du har i et tidligere intervju snakket om Hillary Clinton som ei dame du beundrer? – Jeg har et sitat av henne her på skrivebordet: «Hope is not a strategy.» Er ikke det godt sagt? Men at Hillary er det store idealet, vil hun dog ikke ha på seg, selv om det kunne bli oppfattet slik i intervjuet. – Da benytter jeg anledningen til å skifte henne ut med Kristin Halvorsen, ivrer hun: Kristin er sterk og faglig dyktig. Dessuten er hun en verdipolitiker, hun glemmer aldri at det er folk det handler om. Det er en god leveregel. Selv har hun dette i minne når hun bidrar med fakta og innspill overfor statsministeren, og når hun foretar avveininger rundt hva som er viktige verdibudskap, og hva som er symbolsaker. Når det gjelder taler statsministeren skal holde, kronikker han skal skrive eller saker han skal kommentere, er det først og fremst research som gjelder. – Vi må lete fram fakta og eksempler, og her bidrar hele staben. Deretter er det opp til statsministeren å bearbeide stofftilfanget og presentere det på sin måte.

Krim og pudder

Når Mina Gerhardsen virkelig skal slappe av, leser hun bøker. Isabel Allende og Lisa Marklund befinner seg høyt oppe på gode-forfattere-lista. Historiske bøker er heller ikke å forakte. Hun har også sansen for gode sangtekster, og for tiden er det Kari Bremnes siste: Ly, hvor artisten synger om savn, om døden og om kjærligheten, som er favoritten. En CD som ifølge anmeldere «vekselvis løfter deg opp og gjør deg trist». Så er det tid for fotografering. Stats­ministerens rådgiver er ikke vanskelig å be. – Jeg må bare sjekke om infosjefen har pudder jeg kan låne. – Og så må jeg legge på lipgloss.

Personvern