Mer vondt i norske skoger enn i franske

Tekst: Grethe Ettung (2009)
Norske skogsmaskinoperatører rapporterer om høyere nivåer av plager i nakke, skulder, arm og håndledd enn sine franske kolleger.

Forsker Tove Østensvik, fra Norsk institutt for skog og landskap, har i samarbeid med Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, påvist at norske skogsmaskinoperatører har flere plager enn sine franske kolleger i et ellers sammenlignbart arbeid.

Intensivt og statisk arbeid

Operatørene kjører hogstmaskiner, som kapper trær, fjerner grener og kutter stammer. Arbeidet forutsetter små gjentatte bevegelser hvor armbruken er intensiv og statisk, samtidig må maskinoperatøren foreta hodebevegelser med mange unaturlige vridninger i lange perioder ad gangen. – Kontinuerlig måling av muskelaktiviteten ved bruk av spaker var den primære metoden, men også video ble brukt for å registrere den kontinuerlige aktiviteten til skogsmaskinoperatørene, inkludert pausene, forteller Østensvik. Bakgrunnen for studien var å undersøke mulig risiko for plager i nakke, skuldre og underarmer blant skogsmaskinoperatører i Norge og Frankrike. 19 norske og 18 franske maskinoperatører med minst ett års erfaring ble fulgt opp. Operatørene var sammenlignbare i henhold til arbeidsrelaterte forhold, alder og hvilke typer skogsmaskiner de benyttet. I tillegg var de sammenlignbare i forhold til bakgrunnsvariabler som høyde, vekt, alder, håndkraft, skulderkraft og arbeidssituasjon.

Lang lunsj og matkultur

I undersøkelsen fikk operatørene målt muskelaktivitet i nakke, skuldre og underarmer i løpet av en hel arbeidsdag. Videre ble de observert over fem arbeidsdager i henhold til definerte arbeidsoppgaver som transport, planlegging, maskinarbeid, manuelt arbeid og reparasjoner. Kom­munikasjon, pauser og avbrytelser ble også registrert. – Vi fant at franskmennene hadde tre ganger så lang lunsj, samt oftere hvile og små avbrekk fra arbeidet sammenlignet med nordmennene, sier Østensvik. Over halvparten av de norske arbeiderne rapporterte om plager i nakke, skulder, arm og håndledd, mens kun en fjerdedel av de franske arbeiderne gjorde det samme. Årsaken til at franskmennene klarer seg så mye bedre er sammensatt, ifølge Østensvik. Hun viser blant annet til klima og topografi. I Norge er det kalde vintre, ofte bratt og ulendt terreng samt at det er dyrere å forrente drift og kjøpe maskiner, sammenlignet med Frankrike. Dernest kommer franskmennenes matkultur inn i bildet, hvor god mat og godt drikke, og ikke minst tid til å nyte maten, verdsettes på en annen måte enn hva vi nordmenn vanligvis gjør. – De har kultivert mat, drikke og samtalen i stor grad, poengterer Østensvik, og legger til at franskmennene ikke er fullt så opptatt av å følge tidsskjema og overholde pauseintervaller som nordmennene. Dermed har lunsjpausen restituerende effekt. Den norske lunsjpausen har ikke det, ifølge forskerne.

Aktive pauser og jobbrotasjon

Selv om også de norske arbeiderne har flere avbrudd, så var de sannsynligvis for korte til å kunne ha restituerende effekt. Funnene i denne undersøkelsen samsvarer med tidligere undersøkelser hvor nordiske maskinoperatører har rapportert større grad av skulderplager, færre fysiske variasjoner i arbeidet og høyere arbeidstakt i kombinasjon med lavere grad av egenkontroll i arbeidet. En tidligere undersøkelse gjort blant greske skogsarbeidere viste at over 60 prosent av dem hadde muskelskjelettproblemer i håndledd og over 50 prosent av dem hadde plager i nakken. Anbefalingene de fikk var aktive pauser, nye arbeidsteknikker og organisering, samt jobbrotasjon. – Vi fant at 20-30 prosent av en arbeidsdag i Norge kunne bestå av lange perioder med statisk aktivitet, det vil si perioder som kunne vare fra åtte til 20 minutter, forteller Østensvik. Forskerne er opptatte av hvordan dette kan forebygges, og viser til grekernes løsning som en fornuftig investering. Biofeedback, en signalklokke som varsler bruk av muskulatur, er en annen metode som kan forhindre ugunstig muskelbruk. – Man bør være på vakt overfor kontinuerlig, vedvarende statisk muskelaktivitet, sier Østensvik. Vedvarende lav belastning over tid, vil trette ut de muskelfibrene som hele tiden er aktivert, og dermed øke risikoen for utvikling av muskelplager. Det tar lang tid å komme tilbake i arbeid etter denne typen skade.

Personvern og cookies