Menneskesyn før fjernsyn

Tekst: Øystein Hagen (2008)

 

Oslo Bygningsarbeiderforening går i bresjen for å sikre gjestende bygnings­arbeidere rettigheter og anstendige arbeidsvilkår før blålys-mediene kommer, og etter at den siste TV-debattant har sagt sitt. 

Avsløringen av entreprenør Harald Langemyhrs AS sosiale dumping av polske arbeidere ble en hovedsak for mediene før påske. Jonas Bals er ombud for baltiske arbeidsinnvandrere i foreningen, og «ble et navn i mediene» i kjøret som fulgte. -Når medieinteressen legger seg, slipper byggherre og entreprenør lett unna. Arbeiderne, enten de er medlemmer hos oss eller ikke, mister jobben. Mediefokus, politisk fordømmelse og publikums avsky hindrer ikke at det ofte er arbeiderne det går hardest ut over når sosial dumping blir avslørt. Å tipse mediene er derfor ikke hva vi vanligvis gjør først i slike saker, understreker Bals.

Tilbake til Polen
Byggmester Langemyhr ble tildelt flere kontrakter fra Oslo kommune. Fra 2001 til 2006 økte omsetningen i bedriften fra sju til femti millioner på grunn av disse oppdragene. Jobbene ble utført på lav lønn av dyktige, polske håndverkere. De ble nektet tarifflønn og arbeidsavtale, og i tillegg trukket 2.500 kroner i måneden for losji som var uegnet til å bo i. Behandlingen var så grov at foreningen ba Arbeidstilsynet gripe inn. Et TV-team fulgte med på lasset, og dermed ble avsløringene hovedoppslag for mediene i ukene før påske. – Tilfellet er ikke enestående. Vi kan liste opp et titalls andre byggmestere og entreprenører som heller ikke ville kommet bra ut i medienes søkelys. De polske arbeiderne var forberedt, og aktive medvirkere da mediene kom. Saken bidro jo til å reise opinionens aversjon mot sosial dumping. Men nå er arbeiderne sendt tilbake til Polen, på såkalt «avspasering». De første permitteringene er kommet, og vi regner nå ut lønnskrav for ubetalt overtid og feriepenger. Det kravet vil vi rette til kommunen så vel som til Langemyhr. – Hvorfor er det akkurat Oslo Bygningsarbeiderforening som går i bresjen i slike saker? – Nye trender i arbeidslivet kommer ofte først i bygg og anlegg. Antallet utlendinger med gyldig arbeidstillatelse steg fra 30.000 i 2004 til 80.000 i 2007, etter utvidelsen av EU østover. I Norge merker vi sterkest pågangen fra Polen og de baltiske landene. Trolig er det nesten like mange arbeidsinnvandrere uten gyldig arbeidstillatelse, som arbeider svart og uten rettigheter i Norge.

Fortjener respekt
– Vi bestemte oss tidlig for at vi ikke er en fagforening for norske bygningsarbeidere, men for bygningsarbeidere i Norge, understreker Bals. – De utenlandske bygningsarbeiderne er som oftest svært gode fagfolk som fortjener all mulig respekt. Polske og baltiske arbeidskamerater er kommet til Norge for å arbeide, ikke for å jukse, sier han. Våren 2005 ansatte Oslo Bygningsarbeiderforening et ombud som snakket polsk. Etter hvert er foreningen blitt mer «språkmektig», og er kommet på talefot med importerte fagfolk fra Polen, Litauen, Latvia, Tyskland, Romania, Russland, Bosnia, Slovakia, Serbia og Kroatia. – Hva gjør dere, rent praktisk? – Først tilbyr vi informasjon, en jobb myndighetene burde gjøre. Hvorfor kan ikke arbeidsinnvandrerne få informasjon på eget språk om hvilke rettigheter de har som arbeidstakere i Norge, trykt på baksiden av arbeidstillatelsen? Vi oppsøker arbeidsplassene, deler ut visittkort og velkomstbrosjyre på arbeidernes morsmål og spør om vi kan være til hjelp. Øverst på velkomsbrosjyren står det: «Velkommen til Norge». For mange er brosjyren første tegn de får på at de er ønsket.

Solidaritet
De som tar kontakt med oss, ønsker først og fremst informasjon. Deretter må vi overbevise dem om at foreningen ikke er myndighetenes forlengede arm, men arbeider for medlemmene og er demokratisk styrt. Når det er klart, er polske og baltiske arbeidsinnvandrere lettere å overbevise om gevinsten av fagorganisering enn norske bygningsarbeidere. At de forstår solidaritetsprinsippet, fikk vi se da vi sjekket streikeviljen i forbindelse med årets tariffoppgjør. Arbeidsinnvandrerne får neppe sjansen til å gå av med AFP, men har likevel usvekket vilje til å streike for norske fagforeningskamerater, hevder Bals. Bygningsarbeiderforeningen har fått omkring tusen nye medlemmer blant arbeidsinnvandrerne, og har startet opprettelse av tariffavtaler i utleiebedriftene. Fagbevegelsens strategi virker.

Personvern og cookies