Menneskene bak Vesenet

(2009)

De siste årene har Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag opplevd flere store ulykker. I mars skjedde den siste, da kvikkleire raste ut i sjøen i Namsos, og rev med seg flere hus. Hva skjer med arbeidsmiljøet når slike hendelser kommer tett?

– Vi trener og er i beredskap, men slike ulykker som i Namsos kan vi aldri forberede oss godt nok på, sier HMS-rådgiver i Region Midt, Knut Stokkeland. Tekst: Anne-Lise Aakervik

Fredag 13. mars like før kl 11.00 gikk nok en sprengningssalve av i arbeidet med å utvide veien til Kattmarka i utkanten av Namsos. Arbeidet er en del av Namdals­prosjektet, hvor Statens Vegvesen er byggherre. Kort tid etter forsvant 2-300 meter av strandlinja i sjøen, da kvikkleira ga etter, og tok med seg hus, folk og biler. Det ble slått katastrofealarm, og kriseberedskapen i kommunen trådte i kraft. Samtidig ble det etablert en krisestab i Statens Vegvesen.

– Påvirker oss

– Hvordan takler en etat som Vegvesenet dette i forhold til de ansatte? Hvordan påvirkes arbeidsmiljøet når ulykkene inntreffer?
– Det er jo klart at slike ulykker gjør noe med oss, sier John Helge Grevskott. Han er HMS-rådgiver for de fire distriktene i Nord-Trøndelag, og deltok i den lokale krisestaben som ble etablert da ulykken var et faktum. Han husker den ubekvemme følelsen han fikk da beskjeden om ulykken kom, samt lettelsen da det ble klart at ingen menneskeliv hadde gått tapt. – Vegvesenet er arbeidsplassen til mange mennesker, både lokalt, regionalt og på landsbasis. Når vi opplever negative hendelser, påvirker det alle som jobber her, understreker Grevskott. Regionvegsjef for Region Midt, Knut Nauste sier at prosjektet i Namsos er i en krevende fase nå. – Vi skal leve med prosjektet inntil det avsluttes til høsten. Det betyr ekstra innsats på mange fronter. Vi må blant annet ha en aktiv oppfølgingsrolle i organisasjonen overfor de som jobber med nettopp dette prosjektet. Vi må sørge for at de ikke føler seg alene, når dagene igjen blir normale. Derfor er det viktig med en aktiv BHT, samt at vi støtter oppunder det gode og stabile arbeidsmiljøet, sier Nauste.
Slik så det ut etter den siste alvorlige rasulykken i Namsos.

Tar vare på hverandre

Distriktsvegsjef i Nord-Trøndelag Olav Kåre Fuglem leder den lokale krisestaben som trer i kraft når det skjer uhell og ulykker i hans distrikt. Det har vært mange tøffe saker hvor han har vært nødt til å rykke ut. – Men jeg føler at vi har gode prosedyrer for å takle slike forhold, i etterkant har vi samtalegrupper og kollegastøtteordninger hvor vi snakker ut, og tar vare på hverandre. Fuglem opplever at de må håndtere to typer «kriser». Den ene er det operative rundt den faktiske hendelsen, den andre er medietrykket som kommer. – Det går ikke mange minuttene fra en hendelse har inntruffet til de første journalistene er på tråden og krever svar. Ofte vet de mer enn oss, og derfor må vi alltid forsøke å være i forkant og tenke noen trekk fremover. Det er tøffe tak, samtidig mener jeg at vi har et godt apparat for å takle det.

Aldri gode nok

– Det vi lærer av slike ulykker, er at HMS-arbeidet aldri blir godt nok. Det sier koordinerende HMS-rådgiver i Region Midt, Knut Stokkeland som har jobbet i Statens Vegvesen siden 1967. – Vi trener jevnt og trutt med kriseøvelser for å bli bedre. I høst hadde vi en øvelse i Namsos, sammen med kommunens kriseteam. Det gjør at vi er i beredskap, men slike ulykker som i Namsos, kan man aldri forberede seg på. Vi kan bare ha planer som gjør jobben håndterbar. Samtidig påpeker Stokkeland at ulykkene har gjort etaten mer sammensveiset, og de ansatte hjelper hverandre i større grad. Det støtter verneombud for Namsos Trafikkstasjon, Reidar Brøndbo. Han jobber ikke direkte med dette prosjektet, men sier at siden de befinner seg i samme etat, merker de også presset når slike ting skjer. – Vi snakker selvfølgelig om det som har skjedd, og opplever at slike ulykker er med på å styrke den mellommenneskelige biten internt i organisasjonen. Det er min personlige opplevelse, understreker Brøndbo. – Vi har nok kommet nærmere hverandre som kolleger.

Nye prosedyrer

– Har ulykkene ført til endringer hos Vegvesenet, i egne rekker eller når det gjelder prosedyrer?
– Etter en dramatisk sprengningsulykke i Namsos i 2003, da en sivil person ble drept, opprettet vi lokale krisestaber som raskt kunne være på plass, og bistå inntil den regionale staben kom tilstede, sier Knut Stokkeland. Dette har fungert veldig bra. I tillegg jobbet vi frem en ny prosedyre som går på stans av farlig arbeid. Det innebærer at våre folk kan stanse arbeid som de opplever som farefullt, da vet de også at de har ledelsen bak seg. Det skal ikke være noen som helst tvil om det. I tillegg ble det endringer i sprengningsforskriftene som i dag gjelder for hele landet. – Vi ønsker ikke å være en etat som skaper slike hendelser, vi jobber jo for det motsatte, nemlig sikre og trygge veier. I første omgang må vi arbeide internt og være bevisste på at vi har en jobb å gjøre på alle nivå. Vi er alle i samme båt, og bak vesenet er vi mennesker, sier HMS-rådgiver John Helge Grevskott.

Personvern og cookies