Meningsmumling

Tekst: Kai Holtan (2002)

– Her om dagen ble jeg meningsmålt, sa Pendlern fornøyd, som om en gammel lengsel omsider var blitt innfridd. – Er nå det noe å være så glad for, bemerket vi. – Ja, for da kom jeg endelig på nyhetene, forklarte Pendlern, som har et latent publisitetsbehov. Vi fant det på sin plass å sette ham på plass: – Pøh, meningsmålinger er noe mediene bestiller for å lage nyheter. De har liten eller ingen verdi. – Hvorfor ikke? skulte Pendlern. – Vel, som Øyvind Thorsen har påpekt: problemet med spørreundersøkelser er at man aldri får spurt de som ikke blir spurt, forklarte vi, som tilhører sistnevnte kategori. Ingen spør oss, enda vi formelig kryr av meninger og gjerne skulle blitt av med noen. – Dessuten, la vi til, – er meningsmålinger noe som viser hvilke meninger som har flest bak seg, men ikke hvilke som har mest for seg. – Uansett! kvesset Pendlern. – Jeg er nå herved henholdsvis 3 av 4 som tror de får bedre råd i år, 9 av 10 som vil beholde postkontorene, 7 av 10 som synes det var riktig av Jagland å gå, samt 2 av 10 som ikke tror at Norge kommer til å kvalifisere seg til EM i fotball. – Så 8 av 10 tror faktisk at Norge klarer å kvalifisere seg? spurte vi forbauset. – Tja, neppe, sa Pendlern, – men de vil gjerne tro det. – Æsj, sånne målinger er enqueter der folk blir spurt om hva de mener om saksforhold de ikke har satt seg inn i. De er en fare for diktaturet. – Diktaturet? – Demokratiet, mener jeg. Forskjellen er ikke alltid like lett å få øye på. – Det kan du vel ha rett i, grunnet Pendlern. – Hvis meningsmålinger skal retningsstyre Bondeviken og Stoltenberget… – På den annen side kan de virke som grasrotfestede korrektiv til mer eller mindre vidløftige beslutninger hos sentrale politiske organer og myndigheter, avbrøt vi. – Hør her, sa Pendlern bryskt: – Nå må du bestemme deg. Er du for eller imot meningsmålinger? – Der, svarte vi, – slutter jeg meg til hva de mest forstandige og kloke av de gallupundersøkte svarer. – Og hva er det? – Vet ikke.

Personvern