Megling en effektiv metode

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Megling mellom de involverte når en konflikt begynner å tilspisse seg, kan hindre at konflikten låser seg helt og kanskje utvikler seg til mobbing. Metoden kan også bidra til at den skadelidte føler at rettferdigheten gjenopprettes. 

Bjørg Aase Sørensen, professor ved Høgskolen i Vestfold og Arbeidsforskningsinstituttet, har arbeidet mye med megling som metode. I sitt foredrag på Jobbing uten mobbing-konferansen i høst la hun vekt på at dette er et verktøy som bygger på at de involverte selv skal delta aktivt i å finne en løsning. Det er viktig at begge parter føler at de er der på like vilkår, megleren må være bevisst på eventuelle skjeve maktforhold.

Partene deltar
Arbeidsmiljømegling er frivillig, det skal være fullt mulig å si nei. Megling kan karakteriseres som en tilrettelagt samtale der en nøytral tredjepart styrer samtalen med det formål å forebygge opptrapping av en negativ samhandling og finne en løsning på konflikten. Aktiv deltakelse gir mestringsfølelse, noe som er viktig for den som føler seg som et offer. Megleren har en krevende rolle. Hun eller han skal gi partene en lik mulighet til å fortelle sin del av historien, få frem de viktigste synspunktene, skape tillit og få partene til å lytte til hverandre. Etter hvert skal megleren prøve å utvikle løsningsalternativer og bygge opp en viss enighet mellom partene. I den avsluttende fasen skal det lages en avtale som partene skal forholde seg til. En slik avtale skal være forpliktende.

Bygge på verdier
– Megling er foreløpig lite brukt i mobbesaker på norske arbeidsplasser, men dette er en måte å arbeide på som står norsk kultur nær når et gjelder partssamarbeid, sa Bjørg Aase Sørensen. Det er en rekke forhold som må være avklart på forhånd for at arbeidet skal lykkes, blant annet bør metoden være forankret i bedriftens policy, og forhold som arbeidsgivers styringsrett samt avtalens status må være avklart. Metoden bygger på tre grunnverdier, i tillegg til frivillighet er det upartiskhet og fortrolighet. Det kan være vanskelig for interne meglere å oppfattes som helt upartiske i en konflikt, eksterne meglere kan lettere oppnå tillit. En forutsetning for å komme videre er at megleren får nok tillit til at partene våger å åpne seg. Fortrolighet innebærer at partene forplikter seg til å respektere de avtalene som er gjort om hvem som skal ha adgang til opplysningene som kommer frem. – Det som skjer under meglingen skal være fortrolig, det skal ikke refereres, og avtalen mellom partene skal være forpliktende, presiserte Sørensen.

Megling i praksis
Tromsø kirkelige fellesråd og Nord-Hålogaland Bispedømme har jobbet frem et system for arbeidsmiljømegling i praksis som et pilotprosjekt. Kirkeverge Arne Sundheim, som orienterte om prosjektet, fortalte om megling som en mulighet for en uformell støttesamtale. Der kan ansatte ta opp en sak uten å bruke formelle prosedyrer, før det er kommet så langt at saken er meldt som et formelt avvik. Kirken har erfaring og kompetanse på dette området gjennom møte med mennesker i forskjellige livssituasjoner, men fordi Sundheims arbeidsplass har få ansatte, bruker de bedriftshelsetjenesten til denne oppgaven. Sundheim mente at denne metoden gir en mulighet til å løse en konflikt før den blir stor, blant annet fordi partene selv må ta ansvar i sterkere grad. Det er også av stor betydning at metoden er løsningsfokusert istedenfor å grave seg ned i problemer og skyld. Den legger vekt på hva partene ønsker, hvordan en skal få det til og skape forbedringer.

Personvern