Medieundersøkelse tar pulsen på samfunnsutviklingen

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

– Det som skjer i mediebransjen gir oss et glimt inn i fremtidens arbeidsliv. Vi kan kalle denne bransjen en markørbransje når det gjelder arbeidsvilkår og -press i samfunnet. Professor Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet har tatt pulsen på mediebransjens arbeidsmiljø i mer enn tyve år. Nå er hun i gang med den tredje arbeidsmiljøundersøkelsen innen denne bransjen siden 1979-81 og 1992-93.

Media kan sammenlignet med kanarifuglen som før i tiden ble sendt inn i gruva for å se om det var trygt for gruvearbeiderne å gå inn. Selv om konklusjonen i begge de to tidligere undersøkelsene var at yrket har en rekke omkostninger både helsemessig og for privatlivet, har det vist seg at mye av det arbeidsmiljøforskerne fant som var spesielt for mediebransjen er blitt et nytt mønster i store deler av arbeidslivet, særlig i mange av de nye yrkene.

Fra misjon til profesjon
Bjørg Aase Sørensen pekte på den enorme utviklingen som har skjedd i media på de vel 20 årene som har gått siden den første undersøkelsen, blant annet mot yrket som en profesjon mot tidligere tiders følelse av å ha en misjon. Unge mennesker med langt høyere utdannelse enn før, strømmer til yrket. Spørsmålet er om det er godt og helsebringende. – Svaret er både ja og nei. Det er mye av både mestring og press i jobben. De mange mytene i yrket lever fortsatt i beste velgående med idealer og realiteter og med alle paradoksene fra det moderne liv. Til tross for at yrket innebærer krav om sterk tro på det en gjør, at det må være feilfritt, fortjener en plass i media, god dialog med kildene og prestasjon under meget sterkt tidspress, så må en også like det.

Honningfella
Selv om det var store forandringer fra første til andre undersøkelse, for eksempel den tekniske utviklingen med bruk av PC og «nye» plager som musearm, var noen vesentlige faktorer like. Det er blant annet det Sørensen kaller honningfella, det at arbeidet gir oss så mye tilfredsstillelse at vi står på nesten til vi stuper. Presseyrket er en kremjobb, til krampa tar oss. Undersøkelsen i 1992 viste også noe svært vesentlig, de ansatte som hadde en stor grad av medvirkning og innflytelse på egen arbeidssituasjon fikk ikke så mange plager, for eksempel med musearm, som de som var i en mer styrt arbeidssituasjon. – Dette er noe som bekreftes i en rekke andre undersøkelser, men sammenhengen var mye tydeligere i denne undersøkelsen enn hva en vanligvis finner. Det er dette kan vi kalle en klar markøreffekt.

Omstilling for alle
Omstillinger har satt sine spor, i 1981 hadde tre av ti opplevd omstilling de siste fire årene, i 1992 gjaldt det sju av ti, mens alle de spurte hadde vært gjennom en omstilling eller flere i 2002. Nytt nå er at det igjen er blitt ok å spørre om livsstil, det var det ikke på begynnelsen av nittitallet, da ble det oppfattet som en privatsak. Media har vært gjennom svært store strukturendringer i løpet av disse årene. Mange medieselskap har gått på børs med derav økte krav om inntjening, det er blitt mye større eierkonsentrasjon, men også større mangfold, NRK har mistet monopolet sitt, yrket er blitt langt mer profesjonalisert, men også mer standardisert. Flere må organisere sine egne prosjekt, det er blitt nye produksjonsformer, mer one man-show og individualiserte løsninger, flere stjerner, men også mange slitere. Bjørg Aase Sørensen holdt sitt foredrag på et seminar i regi av Direktoratet for arbeidstilsynet og Arbeidsmiljøsenteret i forbindelse med den europeiske arbeidsmiljøuka 2002.

Personvern