Med rett til å varsle …

Tekst: Grethe Ettung (2010)

 

Varslingen i Norge er mer effektiv enn i andre land, men kunnskapen om varsling er ikke god nok.

Det viser rapporten Med rett til å varsle, … men hjelper det og er det lurt? , utarbeidet av Fafo-forsker Sissel C. Trygstad. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse besvart av 6000 arbeidstakere i privat og offentlig sektor vinteren 2010.

30 prosent unnlater å varsle

Den vanligste reaksjonen en varsler får er positiv, og åtte av ti varslere svarer at de ville varslet igjen. Men selv om 50 prosent av de spurte svarer at forholdet opphørte eller ble forbedret ved varslingen, svarer en av tre at det ikke ble noen vesentlig forbedring.
Hele 30 prosent sier de unnlater å varsle, og den vanligste årsaken til det er at de antar at ubehagelighetene vil bli for store. Rapporten viser derimot at skriftlige varslingsrutiner har god effekt.

Kjenner ikke til bestemmelsene

Når det gjelder kjennskap til varslings­reglene svarer så mange som 48 prosent av arbeidstakerne og 28 prosent av lederne, at de ikke har kjennskap til bestemmelsene. Mange virksomheter har heller ikke skriftlige varslingsrutiner.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil legge funnene fra evalueringen til grunn i sitt videre arbeid, blant annet i drøftingen av temaet i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Denne forventes lagt fram våren 2011.
– På bakgrunn av foreliggende kunnskap i Norge er det grunn til å fastslå at varslere her i landet straffes sjeldnere og at varslingen er mer effektiv enn det rapporteres om internasjonalt. Det er likevel klare forbedringspunkter som vi må se nærmere på, sier statsråden.

Les rapporten her

Personvern