Med Maslow i lomma

Tekst: Grethe Ettung (2007)
På slutten av 1950-tallet hadde Anne Marie Tannæs (79) med seg en liten papir­lapp hvor hun enn sto og gikk. På den hadde hun notert Maslows* behovsteori.

– Jeg gikk med lappen i lomma og sjekket ut hvordan jeg fikk dekket behovene, så dem har jeg levd lenge med, fastslår Tannæs med et smil. – Er det behov vi ikke får oppfylt, oppstår det blokkeringer. Disse blokkeringene må vi løse opp, skal vi komme videre i livet.

Støttetropper
Som bedriftsrådgiver er Tannæs levende opptatt av arbeidsmiljø og ledelse. – Vi må jobbe for å utvikle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. En av kjepphestene hennes er at det nest beste kan være godt nok. – Vi behøver ikke legge lista så høyt. Da er det bedre å diskutere seg fram til hva som er godt nok, og arbeide videre derfra. Vi tilbringer store deler av livet vårt på arbeidsplassen, derfor må den legges til rette slik at den oppfattes som en berikelse. Selv er jeg ingen perfeksjonist, og er veldig flink til å finne nestbest-løsninger, noe jeg er godt fornøyd med. Hun ser gjerne at flere bedrifter gjør som i det militære: lager støttetropper. – Det er tropper som drilles i detalj, slik at de kan bistå de andre arbeidstakerne når det oppstår problemer. De skal være tilgjengelige og behjelpelige. Og ha armbind med en sol på. Hun nikker fornøyd ved tanken. – Vi gjorde dette i Norsk Medisinaldepot. Det fungerte veldig godt. Det er så viktig å ta vare på de menneskelige ressursene.


Vi tilbringer store deler av livet vårt på arbeidsplassen, derfor må den legges til rette slik at den oppfattes som en berikelse, sier Anne Marie Tannæs. (Foto: Tale Jordbakke)

Potetsekk
Folk som har opplevd Tannæs omtaler henne som aktiv, humørfylt, livlig; et fyrverkeri av en dame. – Det betyr ikke at jeg gjør noe hele tiden. Livet gir oss nemlig det verneutstyret vi trenger, bare vi lytter, påpeker hun. Selv er hun en aktiv lytter. – Som rådgiver opplever jeg at jeg må ta oppgaver ut av hendene på folk, de sier ja til alt for mye. Det er viktig å hente seg inn igjen. Når jeg er ute og reiser, er jeg som en sekk poteter. Jeg sitter og sløver og bruker ikke krefter på noen verdens ting. Verdien av å slappe av mellom slagene lærte hun seg som aktiv turner i ungdommen. – Vi skal ikke være i virksomhet hele tiden. Det gjør oss bare stresset. Stress er et signal fra stresshormonene som vi må lære oss å lytte til.

Seieren følger våre faner
På Grünerløkka i Oslo vokste Tannæs opp, i en leiegård på Paulus plass, som eldst av tre søstre. – Vi hadde kirkeparken som nærmeste nabo, og da vi hadde lært å passe oss for trikken, var det fritt fram for lek og moro. Birkelunden ble også flittig besøkt. Den kunne skilte med en av de første kommunale lekeplassene. Dessuten ble den mye brukt til arbeiderbevegelsens store møter. Om hun ikke fikk arbeiderbevegelsen inn med morsmelken, så lærte hun mye av bestefaren som var arbeiderpartimann og tillitsvalgt på Aker Mek. – Mor og jeg tok oss ofte en tur ned til Pipervika for å besøke han i lunsjen. Vesle Anne Marie ble plassert på gulvet, så var det fritt fram for «Seieren følger våre faner» og andre kampsanger, mellom hver munnfull. – Bestefar lærte meg at vi mennesker skal ta vare på hverandre, så enkelt som det. Da får vi et godt sosialdemokrati.

Jesus og Maslow
Tannæs er utdannet både teolog og psykolog. – Jeg hadde behov for et ideologisk ankerfeste, og studerte teologi i fem år. Jeg lot meg ikke ordinere til prest fordi jeg tror kirken som arbeidsplass ville blitt for trang for meg. Men jeg visste at det var mennesker jeg ville arbeide med, derfor tok jeg fatt på psykologistudiet. Når Tannæs reiser rundt og holder foredrag siterer hun ofte fra Bibelen, og er av den oppfatning at også Jesus foreleste i Maslows behovsteori. – Han snakket om behovene for respekt og anerkjennelse, og verdien av tilknytning og kjærlighet og det å bry seg om, konstaterer hun. Med sin erfaring og kompetanse har hun mye å bidra med innen det psykososiale feltet, og i 1967 ble hun spurt om å delta i forarbeidet til arbeidsmiljøloven som kom i 1977. – I Norge har vi et positivt syn på det å arbeide, vi realiserer oss sjøl gjennom jobben. Derfor er tilrettelegging av arbeidet så viktig for at folk skal trives. Vi har bygget opp et fenomenalt arbeidsliv her i landet, men jeg er ikke så sikker på om folk skjønner det.

St.Georg og søljer
Som foredragsholder benytter hun aldri manus. En heftig vind var medvirkende årsak til det. 24 år gammel skulle hun som landsspeidersekretær i Kristelig Forening for Unge Kvinner (KFUK) preke i Nidaros­domen på St. Georgs-dagen. – Jeg hadde lagt et nummerert manus på prekestolen, da en vind feier gjennom katedralen og arkene havner hulter til bulter på gulvet. Jeg ga opp sorteringen, la fra meg papirene og lot det stå til. Det gikk helt utmerket. Tannæs både foreleser og preker uten manus. – Jeg har alltid hatt mange ord og rom for refleksjon. Men egentlig er det ikke nødvendig å si så mye, tilhørernes hoder kan ikke ta imot ubegrenset, vet du. – En 17. mai tale for eksempel, skal aldri være lenger enn en A4-side. Den skal være som en sølje.

Vaffel-jenter
Tannæs mener hun er født nysgjerrig. – Helt fra jeg var liten har jeg vært opptatt av å forstå litt mer. Målet mitt er å skjønne en ting litt bedre hver dag. Det blir syv nye ting i løpet av en uke! Kanskje det er derfor hun alltid har en bok for hånden. Syv år gammel leste hun seg igjennom biblioteket på Schous plass i Oslo. Deretter sto det Deichmanske biblio­tek for tur, ved hjelp av morens lånekort. Hun ser på seg selv som et glad-menneske som har fått lov til å gjøre det hun har hatt lyst til. – Her hjemme baker jeg, broderer og steker vafler. Søstrene mine og jeg er oppvokst som ekte vaffel-jenter. Dessuten bærer jeg ikke på alle mulige sorger, og det tror jeg at jeg har greid å overføre til barna mine, og jeg har aldri latt meg påvirke utenifra. Hun lovpriser mannen sin og verdsetter turene de tar sammen i marka og på fjellet. Så elsker hun familiesammenkomster, og er gjerne den som tar initiativet. – Jeg er jo bindeleddet, og den eldste! *) Maslows behovspyramide sier oss at mennesket har en rekke ulike behov som oppstår i en bestemt rekkefølge, der de «laveste» eller mest grunnleggende behovene må dekkes helt eller delvis for at de «høyere» behovene skal melde seg. En konkretisering av denne tanken er at det nytter ikke å snakke om en kvinnes behov for ­selvrealisering og stemmerett hvis barna hennes eller hun selv sulter.

Personvern