Med et skrått blikk på kongressen

Tekst: Grethe Ettung (2008)

Bergens svar på Kaizers Orchestra: Motor­sag­massasjen, åpnet Arbeidsmiljø­kongressen 2008. Oljefatene var byttet ut med motorsag, og gassmaskene med vernebriller og hjelm. Et show som slo gnister, bokstavelig talt. Og de nærmere 850 kongressdeltagerne trampet takten. Heldigvis for Grieghallen var de ikke iført vernesko. For øvrig tror vi den nasjonalromantiske Edvard Grieg ville ha vært mektig stolt av sine bysbarn. – Arbeidsmiljøet må aldri bli en salderingspost i bedriftsregnskapet, konstaterte direktør ved Arbeidsmiljøsenteret, Paul Norberg, noe Pirelli Benestad sa seg skjønt enig i: – Me er vant til å se muligheder og åbninger, ikkje sperrer, hvis dere sjønne, sa Espen Esther med udprega bløde konsonanter, godt hjulpet av sitt alter ego, stand up komiker Rune Andersen. Statssekretær Jan-Erik Støstad kunne berette at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir 10 millioner ekstra til Arbeidstilsynet i år. Noe som applauderes av alle utenom Frp`erne. De vil kutte i midlene til tilsynet! – Det står her på et papir at jeg skal tale tydelig, rolig, ta pauser og at jeg skal smile, opplyste vår frende fra vårt flate naboland i sør, professor Tage Søndergaard Kristensen. Det gjorde også the grand old lady: 80 år gamle Anne Marie Tannæs, som tok luven fra noen og enhver med sin enorme kunnskapsmengde og sitt vidd, men så lærte hun også Internasjonalen, eller som noen vil si: «Opp, alle jordens bundne treller», før hun lærte Fadervår, men teolog ble hun okke som. Damen mener at vi gjennom arbeidsmiljøloven har greid å bygge opp et fenomenalt arbeidsliv. – Det er den hellige trekant som skal styre; ledelsen etter styringsretten, de tillitsvalgte etter Hovedavtalen og verneombudene etter arbeidsmiljøloven! Hennes makker for anledningen, Gunnar Berge, innrømmet at var det noen han hadde hatt respekt for i sin karriere, så var det verneombudene. – Nåde dem som fikk dem på nakken, konstaterte han, og nikket bekreftende uten at de sølvgrå hårstråene kom ut av posisjon. Forsker Jan Paul Brekke, best kjent fra Det blå partiet på Løvebakken, var også opptatt av verneombudene i salen, og deres ve og vel. – Jeg vil tegne noen sirkler og linjer, greier dere å følge med på begge deler?, spurte han, og spratt opp trappene i amfiet, så de på første rad fikk kink i nakken da de kikket etter mannen. Filosof Henrik Syse fra Prio, fortalte at mange var av den oppfatning at han arbeidet ved Prior, hvor han satt i sitt eget lille hjørne og filosoferte over høna og egget-problematikken. Men det er etikken som står hans hjerte nærmest: – Etikk skal ikke være en regel som henger i skapet som en festbunad. Vi må behandle alle med respekt og omtanke. Menneskene er viktigere enn reglene. Det slutter vi oss til, og som sauebonde Odin bruker å si det: – Vi må behandle hver sau ulikt, for å kunne behandle alle likt. Selv under høy høsthimmel blir sumarnatta ekstra vakker når advarselen om ikkje å sova den bort, kommer fra Lars Klev­strand. Og snipp, snapp, så var kongressen ute for denne gang.

Personvern og cookies