Manglende vedlikehold ødela inneklimaet

Tekst: Turid Børtnes (2002)
Landøya ungdomsskole i Asker er et grelt eksempel på hvordan et skolebygg som er dårlig bygget og mangelfullt vedlikeholdt kan ødelegge arbeidsmiljø og inneklima for ansatte og elever. Etter mange år med store inneklimaproblemer, sykmeldinger og plager, er skolen nå «friskmeldt».

Det begynte så bra på begynnelsen av 70-tallet. Denne delen av Asker kommune skulle få ny ungdomsskole og i tillegg en flott avdeling med svømmehall og gymsal. Selve skolen sto ferdig i 1972, året etter ble svømmehallen åpnet. Ved åpningen ble det spesielt fremhevet at kommunen hadde fått så mye for pengene. Etter en tid begynte problemene. – Det var klorlukta fra svømmehallen som gjorde de ansatte oppmerksomme på at det var noe galt med inneklimaet, men en grundig analyse av bygget viste at problemene hadde mange flere årsaker, forteller undervisningsinspektør Jan Erik Halvorsen som var rektor ved skolen i de vanskelige årene.

Feil på feil
Det viste seg at de fleste feil og tabber som kan gjøres var gjort ved planlegging og bygging av ungdomsskolen. Svømmehallen hadde et overtrykk, resten av skolebygget et undertrykk. Dermed ble den fuktige klorluften sugd inn i skolebygget. Ventilasjonsanlegget fungerte svært dårlig, utluften fra svømmehallen ble sugd inn i kantinen midt i bygget. Dessuten var friskluftinntaket for skolen plassert rett over hovedinngangen med det resultat at diesellukt fra varetransport ble spredd over hele skolebygget. Men det alvorligste problemet ble oppdaget først for få år siden. Det viste seg at lekkasjer i veggene hadde ført til muggdannelse i isolasjonen i mange av undervisningsrommene. Da stengte hovedverneombudet og rektor skolen umiddelbart. Dårlig inneklima gjennom mange år førte til at mange av de ansatte følte seg trette og ukonsentrerte. Spesielt var kroppsøvingslærerne utsatt, de tilbrakte halvparten av tiden i tung klorlukt i svømmehallen. Tre av gymnastikklærerne har sluttet på grunn av helseproblemer. Mange andre ansatte hadde plager som hodepine, tretthet og forkjølelsessymptomer. Det ble gjort en del forsøk på å utbedre forholdene opp gjennom årene, blant annet ble ventilasjonen oppjustert og lekkasjene stoppet, men selve hovedproblemet ble det ikke gjort noe med før nærmere år 2000.

Foreldrene sto på
Elevene merket selvsagt også plagene og foreldrene begynte å engasjere seg. Foreldre som hadde barn med allergier mente at barna ble langt dårligere etter at de var begynt på skolen. De hadde mistanke om at det var mugg i lokalene. Det var en sterk arbeidsgruppe dannet av foreldre som omsider fikk presset gjennom overfor politikerne en fullstendig undersøkelse av inneklimaet og luftkvaliteten på skolen. SINTEF ble engasjert og det viste seg at det var helseskadelig muggsopp i mange av klasserommene, såkalt termotolerant muggsopp som trives godt i slike miljøer. – Vi er svært glad for at foreldrene sto på slik de gjorde opp gjennom årene. De har langt større påvirkningsmulighet og gjennomslagskraft enn de ansatte. Vi opplevde å få munnkurv, mens foreldrene kan synge ut dersom det er noe galt. Det bør de fortsette med, mener Jan Erik Halvorsen.

Helt renovert
Da muggsoppen var påvist, ble skolen stengt like før jul i 2000 og en total renovasjon av lokalene startet. Alt angrepet materiale ble revet ut helt til ytterkledningen. – Vi stengte 14 dager før jul med foreldrenes fulle tilslutning. Etter en intens jakt på erstatningslokaler ble de vel 300 elevene fordelt på flere steder, til slutt på Dikemark og Slemmestad gamle skole. 200 elever måtte dele plassen til 80. Det var en tøff tid, men de tok det svært sporty og det samme gjorde lærere og foreldre. Nå sørger tre aggregater for ren og god luft i hvert sitt område. Svømmehallen er der fortsatt, men utluftingen er plassert utendørs og det er laget undertrykk i hallen slik at klorluften ikke skal trenge inn i de andre lokalene.

Må bruke brakkerigg
Det var likevel ikke mulig å få til en total rehabilitering. Midtfløyen kan ikke brukes som klasserom eller til lengre opphold. Den er innredet til lesesal, læringsstudioer og bibliotek. Som erstatning er det satt opp to brakkerigger med åtte klasserom. Det skal være en nødløsning for maksimalt 15 år, men Halvorsen frykter at de blir stående permanent. Brakkene fungerer, men de fører til en uheldig todeling av skolen i tillegg til at de mangler grupperom. Tidlig på nittitallet var det gjort forsøk på å rehabilitere kontorfløyen som var så dårlig bygget at det regnet inn i isolasjonen. Men den gang nøyde man seg med å stoppe lekkasjene, eventuell fuktighet i veggene ble ikke sjekket. Dermed oppsto det mugg. – Skolens elendige forfatning var dels et resultat av manglende vedlikehold opp gjennom årene og dels at det ble spart på det meste da skolen ble bygget, sier Halvorsen. I tillegg var det ikke tilstrekkelig gode tekniske løsninger når det gjaldt ventilasjon på den tiden. Nå har skolen også fått politikerne på sin side, de ønsker ikke å havne i en tilsvarende situasjon med sterk kritikk for manglende forståelse av hvor viktig det er med et tilfredsstillende inneklima.

Personvern og cookies