Mange kvinner har uønsket deltid

Tekst:  Grethe Ettung (2008)
– Offisielle tall viser at  nærmere 150.000 kvinner har uønsket deltidsarbeid, sier Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet – AFI.
Av norske kvinner jobber hele 44 prosent deltid. Halvparten av disse jobber i helsesektoren. En rekke målinger viser at nærmere 150.000 kvinner jobber uønsket deltid, det vil si mindre avtalt arbeidstid enn ønsket.
– De benyttes som erstattere, og ”jager” vakter, men fanger ikke nok til å oppnå ønsket inntekt, fastslår Amble.
Hun beskriver det uønskede deltidsarbeidets vesen som uforutsigbart, verken fritid eller arbeidstid kan planlegges i forkant, og i tillegg til ubekvem arbeidstid, må de arbeidssøkende forholde seg til flere arbeidssteder, og ofte ta til takke med en liten reststilling.
– De blir preget av en grunnleggende stemning av oppjagethet og uro, samt det å være i evig beredskap. De må være frampå, og sørge for å være tilgjengelige hele tiden. Enkelte jobber mer enn de ønsker, og tør ikke si nei når de blir bedt om å jobbe ekstra, fordi de ønsker å ha et fortrinn når faste stillinger lyses ut.

Tidsvelferd
Selvvalgt deltid har også sine omkostninger, spesielt for de som må ta til takke med små reststillinger, ofte i helgene, fordi det vanligvis er helgevakter som velges ut av turnusen.
– Uønsket deltid følger deltid, og andelen er størst der hvor selvvalgt deltid er høyest, det vil si innen omsorgsarbeid i kommunene.
Amble mener enkelte kommuner spekulerer i vakanser: stillingsbrøker som ikke er besatt. De holder dem åpne, og henter inn arbeidskraft kun for èn dag av gangen.
– Det er ikke bare arbeidsmengden som sier noe om arbeidsbelastningene til deltidsarbeidende, påpeker Amble.
En undersøkelse STAMI har foretatt viser at 40 % av dagens pleie og omsorgsarbeidere ikke har tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte.
– En god tidsvelferd krever en hensiktsmessig reorganisering av turnusen, fravær av stress og nærvær av mestringsopplevelser, hevder Amble.

Deltidsparadokset
– Vi vet at noen velger å redusere stillingen sin for å dempe belastningene, mens målinger antyder det motsatte, at redusert tid kan gi mer stressfølelse, og den kan skjule manglende mestring. I tillegg plasseres deltidsansatte på sidelinjen i forhold til faglig utvikling.
– Helsesektoren trenger arbeidskraft. Vi må sette inn støtet overfor dem som har selvvalgt deltid, poengterer Amble.
Hun mener dagens deling av arbeid mellom kvinner er usolidarisk.
– Vi må sette nytt fokus, og det på bærekraftig heltid. Det gjennomsnittlige lønnsnivået for kvinner ligger langt under gjennomsnittet for menn. Dette skyldes til dels at mange kvinner har deltidsjobber, og at mange jobber i lavtlønnsyrker. Fremdeles tjener kvinner bare 85 prosent av det menn tjener per time, i sammenlignbart arbeid.
– Bærekraftig heltid gagner likestillingen, og familiens muligheter, og vi har behov for arbeidskraften, understreker Amble.
Når det gjelder framtidig rekruttering, tror hun at dagens unge kvinner og menn, antakelig i mindre grad enn generasjonen før dem, vil ta til takke med deltid. – Reduksjon av småstillinger og uønsket deltid er et vinn-vinn prosjekt for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det betyr at gode løsninger gavner alle parter, både brukerne, arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Personvern og cookies