– Må ta vare på velferdssamfunnet

Tekst: Turid Børtnes (2006)
– Den viktigste utfordringen for meg og mitt departement er å ta vare på det norske velferdssamfunnet. Skal vi klare det, må vi få flere til å delta i arbeidslivet, noe som igjen forutsetter at det blir mer inkluderende, mener arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

I løpet av den korte tiden Bjarne Håkon Hanssen har ledet Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har han greid å få på plass den nye arbeidsmiljøloven, forlenget IA-avtalen med fire nye år og er godt i gang med gjennomføringen av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV). Han tror at disse tre saksområdene fortsatt vil være hovedoverskriftene hvis han skal gjøre et tilsvarende intervju om fire år, men kjerneutfordringen i mellomtiden vil være å hindre utstøting fra arbeidslivet og øke arbeidsstyrken.

Arbeid skal lønne seg
For å oppnå dette er arbeidsministeren villig til å bruke både pisk og gulrot. – Det er 850.000 personer som står utenfor arbeidsstyrken i dag og antallet er stadig økende. Mange av disse kommer ikke tilbake til arbeidslivet fordi de er syke eller uføre, men det er nok en del som vil kunne gjøre en jobb enten helt eller delvis med en viss tilrettelegging. Det er disse personene vi må legge forholdene til rette for. Bjarne Håkon Hanssen synes det er svært viktig at arbeidslivet organiseres slik at det kan være mulig å finne frem til ordninger som kombinerer trygd og arbeid. For eksempel ved at arbeidsgivere som gir jobb til trygdede mottar trygdestønaden som en kompensasjon, mens den trygdede får vanlig lønn for arbeidet vedkommende utfører. Et eksempel kan være at en som er uføretrygdet får en stilling på 20 eller 30 prosent og mottar lønn for det, mens arbeidsgiver får tilsvarende andel av uføretrygden. Ordningen må fungere slik at arbeidstakeren tjener bedre enn om vedkommende bare går på passive ytelser og at samfunnet får mindre kostnader.

Pisk og gulrot
– Dette vil bli en stor utfordring for arbeidslivet og kreve mye av arbeidsgivernes motivasjon. Men lykkes vi ikke med å stoppe utstøtingen og få flere med i arbeidsstyrken, blir vi nødt til å belaste arbeidslivet med stadig nye omkostninger. – Lønnstilskudd vil være gulroten, mens dette er pisken? – Ja, vi kan si det slik. Hanssen opplyser at departementet er i gang med en gjennomgang av virkemiddelbruken innenfor sosial- og trygdesektoren. Blant annet pågår det et forsøk med en kombinasjon av arbeid og trygd, noe ministeren synes virker svært interessant. Innholdet i fremtidens velferdspolitikk skal samles i en stortingsmelding som skal være klar til høsten. Den nye arbeids- og velferdsetaten, NAV, er en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Den er, ved siden av pensjonsreformen, den mest omfattende organisasjonsendringen i norsk arbeidsliv. Den omfatter 12.000 statlige og 4.000 kommunalt ansatte, berører 431 kommuner og vil disponere over en tredel av statsbudsjettet. Halvparten av Norges befolkning vil være «kunder» hos NAV.

En vernelov
Regjeringen har fått gjennom en arbeidsmiljølov som er reversert på alle punkter som vakte særlig misnøye blant arbeidstakerne og deres organisasjoner da Bondevik-regjeringen la frem loven sommeren 2005. Det er Hanssen godt fornøyd med og han oppfordrer til nytenkning i den forbindelse. – Det er riktig at samfunnet endrer seg, globaliseringen øker og arbeidslivet blir mer krevende og konkurransepreget. Men det behøver ikke å bety at vi må tilpasse loven til denne utviklingen i ett og alt. Vi må kunne konkurrere og ha fokus på omstillinger og økt konkurransekraft uten å sette folks arbeidsmiljø på spill. – Hensynet til bedriftens økonomi skal ikke gå foran arbeidsmiljøet, dette her er en vernelov. Det er bakgrunnen for at vi har strammet inn formålsparagrafen. Norge vil aldri bli konkurransedyktig ved å redusere vernet gjennom arbeidsmiljøloven. Vi må finne andre parametere å konkurrere på, heller tenke litt annerledes. Vi må bruke et godt arbeidsmiljø og en sterk vernelov som et konkurransefortrinn. Bjarne Håkon Hanssen ønsker ikke å spisse de ideologiske motsetningene mer enn det er grunnlag for mellom regjeringen Bondevik og dagens regjering når det gjelder synet på hva som er godt arbeidsmiljø, men det representerer to prinsipielt ulike innfallsvinkler til arbeidsmiljøloven.

Stadig nye runder
Arbeids- og inkluderingsministeren vet at han ikke er ferdig med arbeidsmiljøloven en gang for alle, den representerer en kontinuerlig prosess. Forslag til ny varsler-paragraf er sendt ut på høring og skal være klar til sommeren. Paragrafen om unntak fra lovens bestemmelse om overtid for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling skal antagelig gjennomgås neste år. Likestilling mellom turnusarbeid og skiftarbeid er et tema som er under arbeid i en partssammensatt utvalg. Det skal levere sin innstilling til våren. Et tema som har vært opp i mediene den siste tiden, fri til pleie- og omsorgsoppgaver for andre enn små barn, skal behandles til høsten i en arbeidsgruppe som nylig er nedsatt. – Hva med arbeidsgiverbegrepet slik det er formulert i loven, det er en del som kunne tenke seg at det ble mer dekkende for dagens arbeidsliv? – Jeg er klar over det, men pr i dag har jeg ingen planer om å legge frem noe nytt på dette punktet. Det nye arbeidslivet gir oss utfordringer, men vi klarer å leve med dette i dag. Dette er ellers et tema i Europa, det skal visstnok komme en grønnbok om arbeidsretten der arbeidsgiverbegrepet er tatt med i løpet av våren.

Mobbeprosjektet
Det mangler ikke baller i luften for Hanssen, mobbeprosjektet til statsminister Kjell Magne Bondevik som ble satt i gang i 2004 er en av dem, det er ikke fullført. Hanssen ønsker å følge opp prosjektet og gjerne få fortgang i det, men opplyser at det er av de ting han ikke har rukket å sette seg inn i ennå. Han ønsker derfor ikke å kommentere virkemidler og innhold i kampanjen ut over at mobbing er noe alle har ansvar for å forebygge og stoppe, det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstakerne. Når det gjelder avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gjenstår også mye, sykefraværet har gått ned, men det har vært minimal effekt av tiltakene for å øke avgangsalderen og inkludere flere i arbeidslivet. – Vi må ta en gjennomgang av hele virkemiddelbruken innenfor det vi kan kalle NAV-området, blant annet bruker vi 800 millioner kroner årlig til redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år. Vi må finne ut om dette er den rette måten å bruke pengene på.

Ikke jobb døgnet rundt
Bjarne Håkon Hanssen bestyrer et departement som i utgangspunktet favnet over mange og omfattende arbeidsområder, og som nå er utvidet med enda et område, inkludering. Han er allerede døpt superministeren i deler av pressen. – Hvordan skal du klare å rekke over alt, har du stor arbeidskapasitet? – La oss håpe det. Jeg tror jo det, men det er knyttet til at jeg ikke jobber døgnet rundt, jeg er god til å gjøre helt andre ting. Derfor er jeg ganske skjerpet når jeg jobber. God hukommelse er en del av dette bildet, men som Hanssen sier har han også en god selektiv glemsel. – Jeg tror det er viktig å si at nok er nok, og ha økter der en kan slappe av og gjør noe helt annet. Arbeidsmiljø nr. 1 – 2006

Personvern