– Må ikke bli en snever avtale

Tekst: Mats Løvstad (2010)
Det er uheldig at IA-arbeid har blitt synonymt med sykefraværsarbeid, mener SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose.

Og mye av grunnen til det er statistikk. Sykefraværstallene for andre kvartal i år, fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser en nedgang. Regjeringen feirer utviklingen, mens Ose er mer avmålt i begeistringen.
– Man må se bak tallene. Utviklingen i sykefraværet skyldes i stor grad utviklingen på arbeidsmarkedet som følge av konjunkturendringer.

Unødvendig hysteri
Svingninger i sykefraværet er en sikker kilde til debatt, og politikerne bruker det for hva det er verdt. Ose mener hysteriet som ofte følger en opp- eller nedgang er ute av proporsjoner.
– Ser du på utviklingen helt tilbake på 70-tallet, så er sykefraværet mer i likevekt, enn at det viser en dramatisk utvikling fra år til år.
– Så vi kan ikke påvirke utviklinga i sykefraværet med arbeidsmiljøtiltak?
– Det tror jeg selvsagt at vi kan. Men at det går opp og ned, det er det makroøkonomiske forhold som styrer.
– Så hvordan skal vi få flyttet sykefraværskurven lenger ned?
– Man kan tenke seg at det finnes noen universelle tiltak som senker sykefraværet, for eksempel det å innføre karensdager. Personlig har jeg liten tro på det fordi det primært vil gå utover de som har lav inntekt, noe forskning også viser. De som ikke kan bære den kostnaden det blir å ikke få lønn en dag, kan ende med å gå på jobb selv om de er syke. Da smitter de andre, eller de blir enda sykere selv, så det er en usosial endring. Kanskje inntekt til og med gir en direkte helseeffekt?
– Hva med gradert sykemelding?
– For mange er det positivt, men det kan også tenkes at sykefraværet vil øke fordi det kan være lettere å gi noen gradert sykmelding, enn full friskmelding. Men den største utfordringen, spesielt der sykefraværet allerede er høyt, vil ligge på arbeidsgiver og kolleger som må tilrettelegge arbeidshverdagen for flere med redusert helse.

Behold aktiv sykemelding
Fra politisk hold legges det opp til økt bruk av gradert sykmelding, og redusert bruk av aktiv sykmelding.
– Det er jeg ganske skeptisk til fordi aktiv sykmelding er en ordning som blir mye brukt i pleie- og omsorgsyrkene, der sykefraværet er høyest. Skal man i stedet ha gradert sykemelding betyr det at hvis du er 50 prosent sykmeldt, så må arbeidsgiver leie inn en vikar på 50 prosent. Det i seg selv er vanskelig, men hovedspørsmålet er om det blir gjort med de økonomiske utfordringene mange kommuner har, sier Ose.
Ifølge SINTEF-forskeren har mange ledere uttrykt stor bekymring over at aktiv sykemelding fases ut.
– I tillegg har du riset bak speilet: at arbeidsgiver skal betale deler av sykefraværet hvis de ikke får til gradering. Det kan bli mye dårlig tilrettelegging ut av så sterke økonomiske insentiv.

– Uutnyttet potensial
For tiden holder Ose på med et prosjekt som dreier seg om lokalt IA-samarbeid i seks kommuner, og hun opplever at det ofte blir satt likhetstegn mellom IA-arbeid og oppfølging av sykemeldte.
– Det er veldig dumt, for da blir IA-avtalen veldig snever. Fortsetter denne utviklingen har jeg ikke spesielt tro på avtalen. Det vil hele tiden komme nye sykmeldte som trenger oppfølging, og lederne får liten tid til friske ansatte, og til å drive forebyggende arbeid. Nærmeste leder er ekstremt viktig for hvor godt det lokale IA-samarbeidet fungerer.
– Hvilke verktøy har vært mest vellykkede i IA-avtalen?
– Arbeidslivssentrene, men de har begrenset med ressurser. De ender ofte opp med å hjelpe arbeidsgiver å søke tilretteleggingstilskudd. Tanken var at de skulle jobbe mer på systemnivå inn mot virksomhetene, nettopp for å få til det gode forebyggende arbeidet. Her er det et uutnyttet potensial som kanskje kan utnyttes bedre når de lokale NAV-kontorene i større grad kan ta seg av enkeltpersoner som blir sykemeldt.
Ose tror ikke løsningen er flere tiltak rettet mot individer som blir sykmeldt.
– Vi må løfte oss litt ut fra dette nivået, og se mer på hvilke tiltak som fungerer for gruppen.

Asymmetrisk informasjon
Sammenlignet med andre land har Norge et ganske bredt tiltaksapparat for å få inn igjen de som faller ut.
– Problemet med sykefraværsforskninga er at vi ikke vet hvor store de ulike gruppene er. Vi har asymmetrisk informasjon. Leger og arbeidsgivere vet ikke hvilken sykefraværsgruppe den enkelte tilhører, forklarer Ose.
– Synes du vi overdriver sykefraværsproblemet i Norge?
– Vi ligger sannsynligvis høyt sammenlignet med mange andre nasjoner. Samtidig er det fryktelig vanskelig å sammenligne fordi man for eksempel registrerer sykefravær ulikt.
Ose viser frem en sykefraværsgraf med en rekke europeiske land. Norge ligger øverst.
– Det var denne grafen som skapte så mye ståhei, men jeg mener nivåforskjellene ikke er sammenlignbare. Vi vet egentlig ikke om Norge har et ekstremt høyt sykefravær. Vi har for eksempel den høyeste sysselsettinga, den høyeste andelen kvinner sysselsatt og høyest andel eldre i arbeid. Det kan forklare eventuelle nivåforskjeller.

Negativ spiral
Med alt fokuset på sykefravær er det også en fare for at mange arbeidsplasser ender opp med en selvoppfyllende profeti.
– De som har høyt sykefravær blir ofte veldig fokusert på akkurat dèt. De glemmer litt hva som kan gjøres av forebyggende arbeid, og tiltak settes i gang alt for sent for å reparere et symptom. Oppnår de ikke ønsket nedgang i sykefraværet, settes det i gang nye prosjekt.
– Griper vi for ofte til lettvinte løsninger?
– Å forklare sykefraværsnivået i en bedrift er ganske komplekst. En arbeidsmiljøundersøkelse holder ikke. Det handler om mellommenneskelige forhold, tillitt, budsjett og forståelse for innsparinger osv. Klarer ikke ledelsen å skape forståelse for en endring blir det massiv motstand fra de ansatte, og da eksploderer sykefraværet.
– Så hva må til for at IA-avtalen skal være levedyktig også i fremtiden?
– Om vi skal forebygge og hindre utstøting, så må det skje lokalt på arbeidsplassen. Det er der IA-avtalen er.

Personvern og cookies