Luft som etter torden

Tekst: Lars Aarønæs (2004)

 

Hvorfor kjennes lufta ekstra frisk etter tordenvær, og i høyfjellet? Svaret er at det er blitt dannet ioner i lufta. Nå finnes det løsninger som kopierer denne prosessen innendørs. Det gir bedre luft både i kontorer, møtelokaler, kjøkken og matvarelagre.

Innendørsarealene på flyplassen i Zürich forsynes med slik luft. I ventilasjonsanlegget ligger ioniseringsstaver som etter behov pumper ut små mengder ioner. Ionene nøytraliserer blant annet luktpartikler Derfor lukter det ikke lenger flybensin innendørs. Den nye Riksdagen i Berlin har et tilsvarende system for å holde lufta frisk. Fredrik Haare i firmaet Miljøfornyelse i Bærum representerer Ionair Scandinavia. Produsenten LK Luftqualitet AG er et sveitsisk firma som står for ioniseringsløsninger i alle størrelser. Det vil si alt fra vegghengte apparater beregnet for enmannskontorer og små møterom, til store ventilasjonsanlegg.

Oksygen lades om
Kjernen i systemet er en stav av hult glass, med et innebygd metallgitter. – Staven skaper en oksidasjonsprosess i lufta, hvor ymse forurensninger blir gjort om karbondioksid og vann, forklarer Haare. Selve ioniseringsprosessen handler om at et atom eller en gruppe atomer blir elektrisk ladd. Ladingen oppstår ved at de fanger inn eller avgir ett eller flere elektroner. Denne prosessen skjer naturlig med luft som utsettes for uv-strålingen i sollyset. Den inntreffer også ved elektriske utladninger, som lyn. – Prinsippet er velkjent. Vi kan si det slik at vi tilfører energi til oksygenet. Det oppstår en oksidasjonsprosess og lufta nøytraliseres. I systemet vårt har vi kontroll over prosessen, ved hjelp av sensorer, sier Haare. Han tror folk flest ikke trenger å sette seg grundig inn i vitenskapen bak. – Det interessante er den praktiske nytten av ionisering. Ved hjelp av slik teknologi kan du minske bakteriemengden i lufta med opptil 80 prosent. Ionisering er aktuelt i alle rom. Men spesielt der det lagres store mengder organisk materiale, for eksempel matvarer eller avfall. Både i en matbutikk og et kjølelager kan det være bruk for slik teknologi. Det samme gjelder klasserom, mener han.

Ingen mirakelkur
Et vidtgående eksempel på bruken er ioneapparatene som er montert i en røykeavvenningsklinikk på Aker Brygge i Oslo. – Der er jeg blitt fortalt at en del av opplegget er at mange mennesker skal sitte i et rom og nirøyke! Et slik rom vil vanligvis bli veldig innrøykt. Men i dette tilfellet sørger apparatene vi har installert for at rommet nærmest er luktfritt neste dag. Fredrik Haare legger vekt på at ionebehandling ikke er noen mirakelkur. Dette kommer ikke i stedet for et fullgodt ventilasjonssystem. Innelufta blir betydelig bedre med ionisering. Men den kan ikke bli optimal uten at det er god luftsirkulasjon og utskiftning. Det er summen av tiltak som gir den beste løsningen.

Lønnsomt for trivselen
– Kan nytten av ionebehandlet luft beregnes i kroner og øre? – Sikkert, men det er et omstendelig regnestykke. Det handler om en helsegevinst, men har også et enøk-potensial. Vår påstand er at renere og friskere luft gir mindre sjukefravær. Men hvordan skal vi måle økt trivsel, som også er en del av dette? Det har vi ikke noe svar på. Haare anbefaler kundene sine å starte med problemområdene i virksomheten, det vil si de rommene hvor støv, bakterier og lukt kan være problematisk. Men han mener det ikke er noe i veien for å tenke ionisering i hele innearealet. De enkleste boksene koster 5.000 kroner, og er basert på en ioniseringsstav. En full løsning inneholder mange staver. I innemiljøet vil det da være montert sensorer som sjekker luftkvalitet, luftstrøm, fuktighet og ozon. Ozongass dannes i ørsmå mengder når ioniseringen foregår. Derfor er det viktig at lufta overvåkes kontinuerlig.

Fjernovervåkes
– Alt kan fjernovervåkes, påpeker Fredrik Haare. Ved hjelp av et enkelt passord kan et ioniseringsanlegg overvåkes fra helt andre steder enn der selve anlegget befinner seg, med kontinuerlig oppdatering. Hver ioniseringsstav krever et visst ettersyn: Rensing med spesielle kjemikalier en gang i året, og utskifting etter to til fem år – avhengig av bruk. – Ionisering brukes noen ganger i luftinntak, hvis utelufta av en eller annen grunn er dårlig. – Men i tordenvær kan vi bare skru av hele anlegget? – Ingen ting er bedre enn å snuse inn lufta etter noen skikkelige tordenskrall. Men den effekten varer bare noen minutter. Vi kan tilby den samme opplevelsen i år etter år.

Personvern og cookies