Løsemiddel-epidemien fortsetter

Tekst: Turid Børtnes (2000)

15 års arbeid for å forebygge løsemiddelskader har ikke gitt særlig resultater. Til tross for innsatsen registreres det nesten like mange tilfeller av kroniske hjerneskader som skyldes løsemidler i dag, som da kampen mot disse skadene startet.

Overlege Håkon Lasse Leira og hans kolleger ved arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim er forundret over at det ikke har vært noen særlig nedgang.

– Det tar minst ti år før eksponering for løsemidler slår ut i en hjerneskade, ofte går det atskillig lengre tid. Det kan bety at vi snart får en reduksjon i antall tilfeller, men det burde allerede ha slått ut på statistikken, mener Leira.

 

Må vite mer

Arbeidsmedisinsk avdeling har nå fått støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond til to prosjekt om løsemiddelskader.

– Det forebyggende arbeidet må styrkes, men vi må først få kartlagt dagens eksponering for løsemidler i norsk arbeidsliv. I tillegg skal vi analysere arbeidshistorien til hundre pasienter som er diagnostisert de siste to årene for å se om de har fellestrekk.

Selv om den eksponeringen enkelte pasienter har vært utsatt for, ikke lenger vil skje i deres bransje i dag, er det grunn til å tro at eksponeringen ikke har gått ned så mye som fagfolk har trodd. Gjennom analyser og yrkeshygieniske vurderinger av dagens situasjon vil forskerne forsøke å finne ut om det er spesielle eksponeringssituasjoner som det forebyggende arbeidet bør konsentreres om.

I prosjekt nummer to skal arbeidsmedisinerne forsøke å komme frem til en modell for en mer enhetlig vurdering av slike skader

 

– Vår tids rallare

Foreløpig har ikke arbeidsmedisinerne eksakte kunnskaper om hvilke bransjer og yrker som er mest utsatt for skader av denne typen. I en god del yrker er eksponeringen redusert på grunn av nye arbeidsprosesser og bruk av godt verneutstyr. Dessuten benyttes det stadig flere produkter uten løsemidler, slik som vannbasert maling og lakk.

Det finnes likevel utsatte yrkesgrupper, slik som sprøytemalere, som omfatter 3.000 til 4.000 personer. De reiser fra sted til sted og maler installasjoner i Nordsjøen, båter, bruer og andre store konstruksjoner. Dette er vår tids rallare, mener Leira.

Det er vanskelig å stille en sikker diagnose på løsemiddelskader. Ved å systematisere mye av det som finnes av data på området i norsk arbeidsliv, skal forskerne prøve å utvikle en modell for å få en mer enhetlig vurdering av eksponering og medisinske funn. Det er ikke enkelt å sammenligne en som har vært utsatt for 20 enkeltkomponenter med en plaststøper for eksempel, som har arbeidet med to løsemiddelkomponenter.

En slik modell skal brukes i et samarbeid med norske arbeidsmedisinske avdelinger for å få en enhetlig vurdering av løsemiddelpasienter i Norge.

Personvern