Loland behandlingssenter i Vennesla: Inkluderer alle

Tekst: Vemund Jensen (2005)
Etter 15 år på uføretrygd fikk endelig Tommy Andreassen jobb på Loland behandlingssenter i Vennesla. Senteret har etter flere år med sykefraværsarbeid nå fullt fokus på de andre delmålene i IA-avtalen.

– Dette er en perfekt jobb for meg. Det virker som jeg klarer den godt, selv med de problemene jeg har, sier Tommy Andreassen. Han står og pusser rust og sparkler bulker på en bil på vedlikeholdsverkstedet på Loland, en snau halvtimes kjøretur inn i landet fra Kristiansand. Han har foreløpig ansvar for tilsyn av tjenestebilene, men oppgavene formelig står i kø. Andreassen har vært uføretrygdet siden 1990. Etter en hjerneblødning havnet han i rullestol, men klarte etter hvert å arbeide seg opp på føttene igjen. Men det var lettere sagt enn gjort å få jobb. – Jeg har søkt på over 40 jobber, men med en gang de hørte at jeg hadde hatt hjerneblødning, var det umulig, sier han. Han har fått prøve seg litt i årenes løp, men oppgavene har stort sett vært veldig fysisk belastende, noe som har gitt ham problemer med skuldrene. – Her gjør jeg det jeg klarer. De tilpasser jobben og jeg får bruke den tiden jeg trenger. Jobben har betydd mye for meg. – De siste 15 årene har vært trasige. Nå er livskvaliteten min blitt mye bedre, jeg har fått mer mening i hverdagen min.

Uføre tilbake til arbeid
Andreassen har fått seg jobb gjennom et prosjekt i regi av Trygdeetatens arbeidslivssenter i Vest-Agder. De har en egen avdeling som arbeider med å få uføretrygdede tilbake i arbeid, en avdeling som prøver å knytte bånd mellom uføretrygdede og virksomheter som trenger arbeidskraft. Kontakten mellom dem og behandlingssenteret på Loland startet for ett år siden. – Loland hadde veldig klare tanker om hva slags arbeid de trengte hjelp til, så hjalp vi til med å finne noen som var interessert i arbeid her, sier Monica Myhre. Hun er leder for avdelingen «Uføre tilbake til arbeid». Siden prosjektet startet i 2001 har de fått omkring 350 uføretrygdede helt eller delvis tilbake i arbeid. På Loland er det foreløpig ansatt to personer ut året. Utenom Tommy Andreassen er det en person som primært jobber som sjåfør. I første omgang er det snakk om praksisplasser, hvor de to jobber for trygd. Men de skal ha reelle arbeidsoppgaver og være en del av arbeidskollegiet. Myhre understreker en viktig grunnidé i arbeidet hennes avdeling gjør. – Vi snakker aldri om nedsatt funksjonsevne. Det vi gjør er å selge kompetanse.

Ble IA-bedrift
Loland behandlingssenter har blitt drevet av Blå Kors siden 1947. Da var det et sted hvor man behandlet alkoholmisbrukere. I dag er de en spesialisthelsetjeneste innen rusbehandling og tar hånd om både narkomane, pilleavhengige og folk med alkoholproblemer. For øyeblikket er det 44 pasienter og 12 beboere på en ettervernsavdeling. 55 ansatte tar hånd om dem. Både sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere, miljøarbeidere og folk med mer praktiske yrker som kokker, vaktmestere og snekkere deltar i behandlingen som er svært variert. Det kan være samtaler, villmarksturer, praktisk arbeid og opplæring i hverdagens praktiske realiteter. Målet er å gi pasientene en ny start, lære dem å styre egne liv uten rus. Det er et utfordrende sted å arbeide, en liten institusjon hvor det er mye å gape over. De har slitt med et høyt sykefravær, spesielt langtidsfraværet. Høsten 2002 bestemte de seg for å bli IA-bedrift.

Individuell oppfølging
De startet med oppfølgingsplaner for de sykmeldte. Faste rutiner. Hva er den enkelte ansattes ansvar, hva er ledelsens ansvar. Prøvde å få et systematisk arbeid i forhold til de langtidssykmeldte. – Dette er folk med mye erfaring som vi ønsker å beholde i jobb, forklarer Andreas Løge. Han er direktør på senteret. Løsningen var å finne nye arbeidsoppgaver. En av dem som hadde jobbet med renhold og kjøkken ble for eksempel omskolert til miljøarbeider. – Det er viktig å lage individuelle opplegg. For én person kan det kanskje fungere hvis han får komme litt senere på jobb. Andre ønsker å få trene litt, sier Løge. Trening har alle i og for seg fått tilbud om. Mot at de forplikter seg til minst å trene halvannen time på fritiden får de bruke halvannen time på trening i arbeidstiden. De prøver også å arrangere mest mulig sosialt, for å riste de ansatte sammen. Det faglige er også viktig. Mange av de ansatte har fast veiledning på konkrete problemstillinger fra det daglige arbeidet med fagfolk utenfor Loland og i skrivende stund tar ti av de ansatte videreutdanning innen rusbehandling. Siden de ble IA-bedrift er sykefraværet blitt halvert, fra et nivå på rundt 10 prosent. – Det skyldes vesentlig at flere av de langtidssykmeldte er tilbake. Med en så liten stab som det vi har, skal det ikke mange langtidssykmeldingene til før prosenten blir høy, sier direktøren.

Seniorplaner
Som så mange andre IA-bedrifter startet Loland med sykefraværsarbeid. Så har de utvidet horisonten. – IA-avtalen har vært en inspirasjon. Jeg tror ikke vi hadde jobbet så målbevisst og satt i gang alt dette uten den, sier direktøren. Nå er også arbeidet med å beholde de ansatte over 60 i gang. På Loland startet de ganske enkelt med å gi klar beskjed om at seniorene er en ressurs institusjonen ønsker å beholde lengst mulig. Det har fått mange av de eldste til å senke skuldrene. – Mange av seniorene beklager at de ikke alltid jobber så raskt. Men vi trenger ikke bare 60-meters løpere. Seniorene har veldig verdifull erfaring og vi må ha noen som kan lære opp de yngre også, sier Løge. Utover høsten går ledelsen i dialog med de ansatte om hva de trenger for å fortsette lengst mulig. Løge nevner ekstra fridager eller bonuskroner for hvert ekstra år folk jobber som mulige hjelpemidler, men er åpen for gode forslag. – Her blir ingenting tredd ned over hodene våre. Vi blir spurt om vårt syn og hvilke oppgaver vi vil ha, sier hovedverneombud Tom Kiledal. – Men det er ledelsen som må ta tak og initiere til løsninger på forskjellige utfordringer. For de ansatte er gjerne mest opptatt av jobben de skal gjøre her og nå, sier direktøren

Årets IA-bedrift
Behandlingsinstitusjonen har hatt et utstrakt samarbeid med arbeidslivssenteret i Kristiansand. – Det at de har øremerket en kontaktperson til oss, har vært nøkkelen til at vi har fått det til, sier Løge. Og arbeidslivssenterets begeistring er gjensidig. Behandlingsinstitusjonen er nå kåret til årets IA-bedrift i Vest-Agder. – Det er svært få IA-bedrifter som tar inn over seg at det er tre likeverdige målsettinger i IA-avtalen. Loland gjør det. De har iverksatt tiltak både for sykefravær, funksjonshemmede og seniorer og klarer å se intensjonsavtalen i en helhet, hvor alle delmålene har en sammenheng, sier avdelingsdirektør for Trygdeetatens arbeidslivssenter i Vest-Agder, Per Lund. Arbeidsmiljø nr. 6- 2005

Personvern og cookies