LO-medlemmene flykter

Tekst: Mats Løvstad (2011)

I løpet av de to siste årene har 80 000 meldt seg ut av LO i Sverige. I Norge derimot vokser medlemsmassen, kan nestleder Gerd Kristiansen melde.

Utviklingen i vårt broderland er ikke ny. I flere år har mellom 25 000 og 30 000 medlemmer årlig forlatt den svenske LO-skuta, med en foreløpig topp i 2009 med 46 000 utmeldelser. LOs nestleder Gerd Kristiansen mener svekkelsen henger sammen med en bevisst politikk fra den borgerlige regjeringens side.
– De svekker arbeidsledighetstrygden, og fordyrer ledighetsforsikringene. I praksis har disse tiltakene gjort det svært vanskelig for lavtlønnede å kunne finansiere innbetalinger til a-kassen. Resultatet har blitt at mange har følt seg tvunget til å velge bort fagforeningsmedlemskapet, forklarer hun.
Og selv om LO her til lands opplever gode tider på medlemsfronten, så tar Kristiansen ingenting for gitt.
– Det er vanskelig å spå om framtiden, men LO synes å ha god tillit blant folk. Samtidig er tillit ikke noe man har, men får, gjennom bevisst arbeidsinnsats, hver dag.

Blått i det fjerne
Gjennom det faglig-politiske samarbeidet med Arbeiderpartiet, har LO vokst seg større enn noensinne. Medlemstallene for tredje kvartal i fjor, viste en “all time high” på 870 000. En borgerlig regjering ved neste stortingsvalg kan demme opp for den fremgangen, mener Kristiansen.
– Vi har sett at høyresiden også i Norge, i forbindelse med finanskrisen, mener at skattene bør kuttes og offentlige tjenester reduseres. Dette vil redusere aktiviteten, og i verste fall skape en ond sirkel hvor det vil ta lengre tid å komme seg ut av krisen. Økt arbeidsledighet og lavere sysselsetting vil skape vanskelig forhold for arbeidstakerne, og vanskeligere forhold i rekrutteringsarbeidet for fagbevegelsen.

Trepartssamarbeidets suksess
I de andre nordiske landene har arbeidsløshetstrygden vært knyttet til medlemskap i såkalte a-kasser, som har vært administrert av fagforbundene. I Norge ble denne ordningen erstattet med statlig arbeidsløshetstrygd for mange tiår siden. Norsk fagbevegelse har dermed ikke hatt samme rekrutteringshjelp fra a-kassene, men rammes heller ikke når reglene endres.
– Det er trolig en del av forklaringen, men ikke hele. Vi har et generelt godt trepartssamarbeid i Norge, som har bidratt til at vi selv i tider med borgerlige regjeringer har opplevd færre angrep på faglige rettigheter enn tilfellet er i nabolandene, sier Kristiansen
Hun mener handlingsregelen er et godt eksempel på et tiltak som har bidratt til å gjøre Norge mindre sårbare for svingninger i internasjonal økonomi.
– Færre konkurser betyr også færre utmeldinger. Det viktigste er kanskje likevel at fagforbundene /LO har hatt sterkt fokus på rekrutteringsarbeid i mange år. Når antall ansatte i velferd og omsorg har økt, har fagforbundene også klart å rekruttere mange av de nye ansatte, slår hun fast.

Personvern og cookies