Lite effekt av IA-avtalen

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

Medlemmer av de fem sentrale bransjeforeningene innen bedriftshelsetjenesten mener det ikke er noen forskjell i arbeidet med arbeidsmiljø i bedrifter innenfor og utenfor IA-avtalen.

– Jeg ser ikke noen markant forskjell mellom bedrifter som er med i IA-avtalen eller ei når det kommer til arbeid med helse, miljø og sikkerhet, sier Thea Kviteng fra Landsgruppen av bedriftssykepleiere. Inger Lise Fjellanger fra Norsk arbeidsmedisinsk forening har mye av det samme inntrykket. – Jeg har egentlig aldri reflektert over om det er noen forskjell mellom slike bedrifter, sier Sidsel Nerheim fra Norsk Ergoterapeutforbund. Representanter fra de fem mest sentrale bransjeforeningene innen bedriftshelsetjenesten i Norge var nylig samlet på Statens arbeidsmiljøinstitutt for å utveksle erfaringer. De hadde stort sett det samme inntrykket av IA-avtalen. – Men IA-avtalen har vært mye omtalt i media, noe som sikkert også har påvirket bedrifter som ikke har inngått avtale, sier Katarina Schiller Langaard fra Faggruppen for ergonomi i Fysioterapiforbundet. Hans Thore Smedbold fra Norsk Yrkeshygienisk Forening advarer mot det ekstreme fokuset på sykefravær. – Folk føler seg nærmest tvunget til å gå på jobb. Det er grenser for hvor store forbedringer man kan få i sykefraværet, det må være lov å bli syk. Sykefraværet bør ikke være et mål i seg selv, heller en målestokk, mener Smedbold. – Bedriftsledere, vernepersonell og bedriftshelsetjenestene må konsentrere seg om å forebygge skader og sykdom relatert til arbeidsplassene. Forebyggende arbeid er viktigere enn å fokusere ensidig på sykefraværstallene, sier Nerheim.

Sertifisering
Alle bransjeforeningene er misfornøyde med at forslaget til ny arbeidsmiljølov ikke går inn for en egen sertifiseringsordning for bedriftshelsetjenester. I dag er det for lett å kalle seg bedriftshelsetjeneste. – Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen er mot en sertifiseringsordning. Det billigste for samfunnet må jo være å ha gode bedriftshelsetjenester. Dessuten får bedrifter skattefradrag ved bruk av bedriftshelsetjeneste, sier Smedbold. – Fornøyde kunder er en forutsetning for å overleve som bedriftshelsetjeneste. Det krever at vi holder oss oppdatert, sier Fjellanger. Stikkord er psykososiale og organisatoriske forhold, helsefremmende ledelse, tjenestene i det kommersielle markedet og hvordan man kan øke kundenes bestillerkompetanse.

Lite kunnskap
– Bedriftene har ofte ikke kunnskap nok om hva de er pålagt å gjøre, da har de heller ikke kunnskap om hva de skal bestille av oss. Det er en stor utfordring for oss å opplyse dem, sier Schiller Langaard. – Vi opplever at det er mer og mer behov for fagene våre. Med det omstillingsråkjøret vi har hatt de siste årene, blir det bare mer å gjøre for oss, sier Kviteng. De tror det kan bli flere rent kommersielle fellesordninger som Hjelp24. – Markedskreftene vil i større grad råde innenfor vår bransje også. Vi vil i større grad få private virksomheter med ønske om å tjene penger, sier Schiller Langaard. – Men vi er inne i litt usikre tider. Spørsmålet er hva de styrende myndighetene vil med oss, sier Nerheim. – Skrekkeksempelet er Sverige og Danmark, hvor politikerne nærmest over natten raserte gode fagmiljøer, mener Smedbold. Arbeidsmiljø nr.3 – 2005

Personvern og cookies