Likestilling i Norge: På stedet hvil

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

Likestilling ser ut til å stå på stedet hvil i Norge. Det fremheves stadig av fagfolk på området og det bekreftes av Likestillingssenterets barometer over tilstanden på fem viktige samfunnsområder.

Dette senteret har fulgt utviklingen innen likestilling innenfor stat og styring, kommune, forskning og utdanning, arbeidsliv og næringsliv i fire år. Konklusjonen er ikke særlig oppløftende, det skjer svært lite på området.
Næringslivet verst
Den lave andelen kvinnelige styremedlemmer har vært et vesentlig debatt-tema det siste året. Det har vært en liten økning på det området, fra 11 prosent foregående år til 12 prosent i 2003. Det samme gjelder kvinneandelen i toppledelsen i det private næringsliv, her er det 18 prosent kvinner. Alt i alt kommer det private næringsliv aller dårligst ut sammenlignet med de fem samfunnsområdene som omfattes av likestillingsbarometeret. Mannsdominansen er sterk, det gjelder på alle styre- og ledernivå. Men kommune-Norge har heller ikke så mye å skryte av, bare 17 prosent av kommunene har kvinnelig ordfører. En fjerdedel av andre politiske ledere er kvinner, og i kommunestyrene er det 65 prosent menn. Heller ikke på administrativt ledernivå er situasjonen særlig bedre.

– Har ikke handlingsvilje
Innenfor stat og styring og arbeidslivet generelt er situasjonen noe bedre, men også her går det uhyre smått fremover, hvis det er mulig å se noen fremskritt fra foregående år overhodet. Blant annet har Norge fortsatt et av de mest kjønnsdelte arbeidsliv i Europa. Direktør i Likestillingssenteret, Lon Litt Woon etterlyser handlingsvilje og aktiv prioritering fra de ulike aktørene for å oppnå resultater. Samtidig er det nødvendig med mer kunnskap og kompetanse, hun ønsker for eksempel mer forskning på innvandrerkvinner og -menns situasjon.

Personvern og cookies