– Let etter arbeidslivets muligheter

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

– Avtalen om det inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gir arbeidsgivere og ansatte en glimrende mulighet til å fokusere på de positive sidene ved arbeidslivet. Den viser at arbeidsgiverne bryr seg, tar arbeidstakerne på alvor og sender signaler om at du er viktig i arbeidslivet, din innsats teller. – Derfor er vi overrasket over at enkelte i fagmiljøene ikke er mer løsningsorienterte og positive, men konsentrerer seg mest om problemene.

Sjeflege Geir Riise og informasjonsrådgiver Ann Toril Benonisen i NHO er både skuffet og overrasket over at den største skepsisen mot IA-avtalen ser ut til å komme fra universitets- og høgskolehold. De reagerer blant annet på artikler om temaet i bladet Arbeidsmiljø. – Uføretrygd og langtidssykdom er ikke veien til det gode liv. Tvert i mot er det å være uføretrygdet den beste markør på sykelighet og økt dødelighet, slår Riise fast. – Vi kan ikke akseptere at folk kan avvikles fra arbeidslivet i ung alder uten at alle andre virkemidler er prøvd først. Arbeidsplassen er en av de viktigste sosiale arenaene vi har i samfunnet. Dessuten trenger virksomhetene arbeidskraft, dette er en vinn-vinn situasjon for alle parter. Benonisen og Riise viser til mange møter med partene i arbeidslivet der innstillingen er positiv. – NHO vil satse for fullt, men vi klarer ikke jobben alene, vi trenger støtte fra mange aktører, slik som arbeidstakerne, de nyopprettede arbeidslivssentrene i Trygdeetaten og premissleverandørene i arbeidslivet. Derfor skulle vi ønske at kapasiteter som professor Dag Bruusgaard og spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland ville delta i arbeidet og vise hvordan vi kan utnytte de mulighetene vi har og skape entusiasme i egne rekker. For hva er alternativet til IA-? spør Geir Riise?

Til 1998-nivået
– Det har blant annet vært uttrykt ganske stor skepsis til troen på at det skal være mulig både å redusere sykefraværet med en viss prosentandel og få med flere med dårlig helse i arbeidslivet. Synes NHO at dette målet er realistisk? – Vi skal være klar over at sykefraværet har økt med 45 prosent siden 1995. 20 prosent reduksjon, slik partene er blitt enige om, innebærer at vi er tilbake på nivået for 1998. Det burde være mulig i et land som vårt, mener Geir Riise. Ann Toril Benonisen føyer til at arbeidsgiverne må legge forholdene til rette slik at de som har helseproblemer kan være på jobb uten fravær. Men for å lykkes må en rekke incentiver tas i bruk, blant annet må myndighetenes virkemidler være på plass. NHO’s representanter beklager at det har tatt tid. Men de vil gi honnør for en rekke tiltak, slik som egen refusjonstakst for bedriftshelsetjeneste, spesiell sykepengeordning for gravide, redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år fra 1. juli og nytt sykemeldingsskjema som fokuserer på løsninger og ressurser for å hjelpe langtidssykmeldte tilbake til arbeidslivet.

Arbeid må lønne seg
På det siste området er det et stort behov for forsterket innsats, presiserer Benonisen og Riise, nå er det bare 15 prosent av de uføretrygdede som er blitt tilbudt yrkesrettet attføring. Selv blant de aller yngste er det bare halvparten som får et slikt tilbud. De synes det er et tankekors at de som jobber med rehabilitering, for eksempel på helseinstitusjoner og i arbeidsmarkedsetaten, ikke er mer opptatt av dette. – Både de berørte virksomhetene og den enkelte arbeidstaker som står i fare for å gå ut av arbeidslivet for godt, trenger hjelp til å se mulighetene. På den annen side må vi respektere de tilfellene der det ikke er mulig for vedkommende å gå tilbake til et yrkesliv. Det viktigste virkemidlet er å ta folk på alvor og gi dem lyst til å gå på arbeidet, mener Riise og Benonisen. Riise har ingen tro på druer, gulrøtter og røykestoppkurs i arbeidstiden, det kaller han rent tull. Det er det systematiske arbeidsmiljøarbeidet som gir resultater. – Det må også lønne seg å være i arbeid, både for den enkelte arbeidsgiver, arbeidstakerne og for myndighetene. Skal vi klare den forsterkede innsatsen, må vi få en dreining av folketrygden og bedre tilrettelegging av blant annet bedriftsintern attføring.

Personvern