Leserbrev «Kvikk-saken» er ikke bevist!

Tekst: Håkon Lasse Leira (2004)
«Har bevist Kvikk-risiko» er overskriften på en artikkel i Arbeidsmiljø (nr 2-2004). Artikkelen er en omtale av en undersøkelse utført ved Universitetet i Bergen av den såkalte Kvikk-saken. Den har versert i norske media i snart et ti-år,og dreier seg om hva som kan være årsaken til at mange barn som hadde sin far om bord på marinebåten KNM Kvikk i perioden 1987-94 ble født med misdannelser.
Saken har vært undersøkt grundig tidligere, blant annet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). I en rapport fra STAMI ble det konkludert med at det ikke fantes direkte dokumentasjon av at det var fars tjeneste om bord i båten som var årsaken til de medfødte misdannelsene hos ungene. I Arbeidsmiljøs artikkel står det at de som har hatt tjeneste om bord på KNM Kvikk har hatt hele 4,6 ganger større risiko for å få misdannete barn enn andre som har vært ansatt i Sjøforsvaret. Videre kan vi lese at «både Sjøforsvaret selv og foreldre som har fått misdannete barn uttrykker lettelse over at det endelig er slått fast at det er en sammenheng mellom medfødte misdannelser og KNM Kvikk.
Feil grunnlag
Jeg er redd lettelsen kommer på feil grunnlag. Det Universitetet i Bergen har vist er at det er flere barn med misdannelser blant tidligere ansatte på KNM Kvikk enn blant gjennomsnittet av ansatte i Sjøforsvaret, og det er ikke annet enn vi visste fra før. Professor Bente Moen som har ledet undersøkelsen uttrykker det slik: Resultatene er statistisk signifikante, da vi plukket ut de som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk fant vi en stor overvekt av medfødte misdannelser blant barna …Vi vet ikke hvorfor det er slik, det skal vi prøve å finne ut av nå.» Selv om to fenomener opptrer i tilslutning til hverandre i tid eller rom, trenger det ikke å være noen årsakssammenheng mellom dem. Selv om ansatte på KNM Kvikk i perioden 1987-94 ble far til flere misdannete barn en gjennomsnittet av fedre i Sjøforsvaret betyr det ikke at årsaken til dette var noe de ble eksponert for om bord. De aller fleste fenomener i verden avviker fra gjennomsnittsverdien. De fleste er tynnere eller tjukkere enn gjennomsnittet. På samme måte er det sånn at fedre på de aller fleste arbeidsplasser får flere eller færre barn med misdannelser enn det som er gjennomsnittet. Det at det noen steder fødes færre slike barn betyr ikke at eksponeringer på jobben beskytter mot misdannelser, like lite som det er sikkert at der det fødes flere med misdannelser ligger årsaken i arbeidsmiljøet. Så når det lenger ut i artikkelen skrives «Så langt viser undersøkelsen at det bare er tjeneste om bord på KNM Kvikk som har resultert (min utheving) i medfødte misdannelse» er dette en misforståelse. Undersøkelsen har bare vist at det er flere misdannelser enn en skulle vente. Den har ikke vist at slik tjeneste har resultert i medfødte misdannelser.

Årsakssammenheng
At funnene er såkalt statistisk signifikante endrer ikke noe på dette. Statistisk signifikans sier bare hvor usannsynlig et funn er, ikke noe om årsakssammenheng. Så hvordan skal en finne fram til det? For det første går det ikke an med epidemiologiske metoder (slike metoder som STAMI og Universitetet i Bergen har brukt i denne saken) å bevise en årsakssammenheng. En årsakssammenheng kan bare sannsynliggjøres, ikke bevises. For å uttale seg om sannsynlighet må en rekke kriterier veies opp mot hverandre. I STAMIS rapport er funnene ikke vurdert å være så klare at det med sannsynlighet (aldri sikkerhet!) kan være tale om årsakssammenheng. I arbeidsmedisin er spørsmålet om årsakssammenheng grunnleggende fordi faget er forebyggende, og kunnskap om årsakssammenhenger viser hvilke forhold det forebyggende arbeidet bør rettes mot. Men det er minst en god grunn til: Alle som feiler noe, eller som i tilfellet med KNM Kvikk får et misdannet barn, har et grunnleggende behov for å få en forklaring. Undersøkelsen fra Bergen kan ikke gi noen slik forklaring så Arbeidsmiljøs dekning er dessverre misvisende.

Personvern og cookies