«Langtidsfrisk»

(2005)

Tradisjonell arbeidsmiljøforskning har i stor grad vært rettet mot sykdomsfremkallende miljøfaktorer. Tanken har vært at ved å fjerne eller redusere disse så vil sykdom kunne reduseres og følgen vil være bedre helse. En motkultur har beskrevet dette som elendighetsforskning og har foreslått økt søkelys på det helsefremmende. I svensk bedriftshelsetjeneste er det økt interesse for langtidsfriskbegrepet, og i Norge snakkes det mer og mer om helsefremmende arbeidsplasser. Aronsson og medarbeidere publiserte i 2004 en rapport om Langtidsfriskes arbeidsvilkår(1). De fikk svar fra 2297 personer om deres sykefravær, sykenærvær (dvs. at man går på jobben selv om man er syk). På grunnlag av svarene ble 641 personer definert som «langtidsfriske» ut fra kriteriene minimalt med sykefravær og sykenærvær. Disse ble sammenlignet med resten av gruppen mht arbeidsmiljøforhold, hjemmesituasjon og om generell helsetilstand.
God støtte
En viktig arbeidsmiljøfaktor som bidro til å gjøre denne gruppen langtidsfrisk, var god støtte fra nærmeste leder når det oppsto problemer. Denne gruppen hadde dobbelt så mange langtidsfriske som i den andre gruppen. I samme retning virket det å ha rimelig med tid til å kunne gjøre jobben og å slippe overtid, det å ha tilstrekkelig med ressurser, og å føle at man gjør en kvalitetsmessig god jobb. Å føle at man hadde havnet på riktige «jobbmessige hylle» her i livet, slo også ut i positiv retning. Av mer private forhold betyr det mye å ha gode relasjoner til dine nærmeste, ikke for mange hjemmeoppgaver, god utdanning og en romslig økonomi. Kvinner var mindre langtidsfriske enn menn, men denne effekten forsvant når man korrigerte for de andre faktorene i en multivariat modell. Arbeidstakere i alderen 55-65 år hadde om lag 50 % flere langtidsfriske enn unge arbeidstakere i alderen 20-34, men mye av effekten forsvant når man korrigerte for de andre faktorene. Av andre interessante trender som kan nevnes er at det å ha nok ressurser og føle at man gjør en god jobb kan se ut til å slå sterkere ut i positiv retning for kvinner enn menn. Det samme gjelder lederstøtte. Aronsson peker på at det kan skyldes at mange kvinnearbeidsplasser i pleie og omsorg er svært dårlige, og at det kan være noe av forklaringen. Pleie og omsorg, skole og industri var for øvrig de bransjene med laveste andelen langtidsfriske. Den høyeste andelen ble funnet innen teknikk, data og kontor.

Hva kan vi lære?
Denne typen undersøkelse er beheftet med noen viktige feilkilder. En viktig faktor er at noen personer klager på det meste og noen benekter det meste. Dette kan føre til tilsynelatende sammenhenger og derved feilaktige resultater(2). I denne undersøkelsen antas det at begrepet «langtidsfrisk» i liten grad påvirkes av dette, og at dette som feilkilde neppe har noen stor betydning. På samme måte er det med de nevnte arbeidsmiljøfaktorene og private forhold – mangel på sykdomsfremkallende faktorer virker helsefremmende og fører til flere langtidsfriske. Sånn sett er ikke den ovennevnte «elendighetsforskningen» bortkastet. Undersøkelsen til Aronsson og medarbeidere gir imidlertid et inntrykk av hvor mye de ulike faktorene betyr for å øke andelen langtidsfriske og peker dessuten på muligheter for intervensjon. Så gjenstår det å se om intervensjon er mulig, og om det gir de ønskede resultater. Aronsson antyder at å bidra til flere langtidsfriske ved å fremskaffe tilstrekkelige ressurser til å gjøre en kvalitetsmessig god jobb og god lederstøtte bør være fornuftige satsingsområder. Å sørge for at man får riktig person på riktig plass er vel også noe man kan strebe etter innenfor rammen av en arbeidsplass. Dette burde være viktige satsingsområder for Inkluderende arbeidsliv som til nå i alt for stor grad har dreiet seg om enkeltindividers sykefravær i stedet for gruppers langtidsfriskhet. De mer private forhold (gode relasjoner til dine nærmeste, ikke for mange hjemmeoppgaver, god utdanning og en romslig økonomi) er det verre å tenke seg noen intervensjon på i en jobbmessig sammenheng. De peker likevel på en samfunnsmessig utfordring i Norge hvor kløften mellom fattige og rike for tiden er økende, men hvor målet likevel er et Inkluderende arbeidsliv. Referanser (1) Aronsson G, Lindh T. Långtidsfriskas arbetsvillkor. En populationsstudie. Arbete och hälsa 2004;(10). (2) Kristensen P. Avhengige målefeil i observasjonsstudier. Tidsskr Nor Laegeforen 2005;125(2):173-5.

Personvern og cookies