Lærerlønn og flate tillegg

Tekst: Morten Dahl (2000)

Flatt kronetillegg = lave lærelønninger

Årsaken til den negative lønnsutviklingen i skoleverket skyldes profilen på lønnsoppgjørene i staten med vekt på flate kronetillegg, og lærerorganisasjonenes motstand mot lønnsdifferiensieringer.

Det viser en undersøkelse Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført. Mens arbeidere har hatt en vekst i reallønnen på nesten 15 prosent over de siste 25 år, har de ansatte i skoleverket i realiteten hatt en nedgang i lønnsveksten. Spesielt kommer lektorene dårlig ut, med en reallønn som er 10 prosent under nivået i 1975, påpeker forsker Geir Høgsnes ved ISF i sin undersøkelse.

 

Lærerorganisasjonene medansvarlige

Hva som er årsaken til den dårlige lønnsutviklingen i skoleverket gis det også et klart svar på i undersøkelsen. For det første har profilen på de statlige lønnsoppgjørene med vekt på flate kronetillegg spilt en vesentlig rolle. Men heller ikke lærerorganisasjonene kan gå fri for ansvaret. De har gjennom sin standhaftige motstand mot mer differensierte lønninger blant undervisningsgruppene selv bidratt til den svake lønnsutviklingen, mener Høgsnes.

Høgsnes har gått så langt tilbake som til 1975 og studert lønnsutviklingen for lærere og industriarbeidere. Konklusjonen er klar: Alle undervisningskategorier har hatt en nedgang i relativ lønn sammenliknet med mannlige industriarbeidere gjennom hele perioden fram til 1998. Og sterkest har nedgangen vært for den kategorien som i utgangspunktet var best stilt, nemlig lektorene.

 

Redusert lønn

Denne utdanningsgruppa har ikke bare stagnert lønnsmessig, men også opplevd å få redusert sin kjøpekraft. Også adjunkter har hatt en negativ lønnsutvikling, ifølge ISF-forskeren. Han mener at lærerorganisasjonene må forhandle med deres arbeidsgivere, Kommunenes Sentralforbund (KS) og de enkelte kommuner. ”Både bytte av forhandlingsmotpart og det å åpne for differensiert belønning og bruk av lokomotiveffekter synes imidlertid fjernt fra de prioriteringer lærerorganisasjonene har i lønnskampen”, skriver Høgsnes,og fortsetter: ”De setter åpenbart sin lit til at politikerne skal gripe inn for å gi dem det etterlengtede lønnshoppet”.

Rapporten ble laget før årets lønnsoppgjør var avsluttet. Et oppgjør hvor både Lærerforbundet og Norsk Lærerlag ble utropt til årets lønnsvinnere.

Personvern