Kunsten å bygge et sykehus

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2004)
I Trondheim bygges et nytt sykehus mellom det gamle. Fem byggeprosjekter pågår samtidig, til tider har det vært 14 kraner i sving. Det setter krav til HMS. Klarer alle involverte parter å etterkomme kravene?
Ei tavle lyser ut i vinterdagen på Øya i Trondheim. Tallene på tavla viser HMS-status for det gigantiske byggeprosjektet som nå er godt i gang. Per 15.januar er det 62 dager siden siste fraværsskade, i fjor ble det registrert 16 slike skader. Skadefrekvensen etter H-verdi (personskader med sykefravær pr. million arbeidstimer) er 12. – Dette er vi ikke fornøyde med, sier Ann Solberg Røv, HMS-sjef i Helsebygg Midt-Norge. De har en nullvisjon på alle typer skader. Med ca 20 hovedkontraktører og en skog av underleverandører kan det være vanskelig å nå ut til alle. Hele 500 arbeidere myldrer i byggegropene og stillasene. Alle er avhengige av hverandre, enkelte mangler både tradisjon og kultur for å jobbe sammen og så tett som det gjøres her. Dette er en utfordring å ta med seg i sikkerhetsarbeidet.

Premierer rapporter
Synliggjøring er et hovedpunkt når Ann Solberg Røv snakker om sikkerhet på arbeidsplassen. Under trange forhold ved Nidelva holder byggherren til. Fra øverste etasje skimtes tårnkranene som svinger seg flittig over byggeplassen. – Vi har jobbet mye for å få folk til å melde nestenulykker og farlige forhold. Dette er enormt viktig i jobben med å hindre ulykker. Folk blir dermed bevisstgjorte og får et personlig ansvar. Solberg Røv understreker at de som melder fra blir de premiert. – Alle som leverer inn rapport får flaxlodd, og hver måned trekker vi ut et gavekort på 1000 kroner. Etter de første innvendingene får vi nå gode tilbakemeldinger på dette.

Viktig å melde
Leif Inge Auran har vært verneombud for Heimdal Entreprenør i tre dager når vi møtes. Men den erfarne snekkeren har ingen problemer med å se hva som kan bli bedre og hva de er gode på. Kulda biter i ansiktet denne dagen. Det er tøft å jobbe ute uke etter uke. Fra brakka har vi utsikt til to svære bygg som reiser seg. Plassen mellom dem er akkurat så stor at to lastebiler kan passere hverandre. – Rapporteringsarbeidet går nå fint. Vi har heldigvis ikke hatt noen store ulykker. Men vi vet at når det skjer mange små over tid, vil vi en eller annen gang også havne i en alvorlig situasjon, sier Auran. Til nå har det vært mest av kutt og klemskader, en har brukket en tå og en har klemt hånda. I gjennomsnitt kommer det nok inn et skjema per dag, tror han. De største utfordringene er å jobbe på toppen og langt ute på kanten. Nå har alle egen fall-sele slik at de kan sikre seg øyeblikkelig istedenfor å bruke tid på å hente en.

Dårlig lagringsplass
Årsaken til nestenulykkene og små hendelsene kommer av plassmangel. – Logistikken på lagring kunne ha vært bedre. Siden vi bygger så tett er det vanskelig å finne lagringsplasser, og rom for containere som skal ta i mot søppel. Det fører til at vi ikke klarer å ha det så ryddig i etasjene i bygget som vi vil. Siden det er så trangt er vi også avhengig å rydde unna, men da må vi altså ha plass. Leif Inge Auran gnir de kalde øreflippene varme. Fremdeles venter de på containere. Egil Lium er inspektør i Arbeidstilsynet i Trøndelag og følger opp arbeidet med det nye sykehuset. – Med nullvisjon har byggherren lagt lista veldig høyt når det gjelder HMS arbeidet, sier han, og legger til: Det er vi glade for. Det er også sagt at denne byggeplassen skal være et utstillingsvindu mot andre byggeplasser/anleggsområder i Midt Norge. Det krever innsats både av entreprenør og byggherre. For mange entreprenører var det noe helt nytt med såpass strenge HMS-krav fra byggherren. – Men det ble ikke bare negativt mottatt, understreker Lium, mange har nok lært en god del om HMS i egen bedrift av kravene som ble stilt. Byggherren arrangerer et obligatorisk tre timers HMS innføringskurs for absolutt alle som skal bevege seg inn på byggeplassene. – Vi oppgraderer også førstehjelpskunnskapene hos noen sentrale personer. Og vi arrangerer kurs når vi ser at enkelte oppgaver kan skape usikre situasjoner. Som for eksempel anhuking og stropping av kranløft.. Når det løftes mange tonn over både folk og hus må vi vite at dette er skikkelig gjort, forteller Ann Solberg Røv.

Godkjent på fysisk arbeidsmiljø
Lium mener at det fysiske arbeidsmiljøet rundt om på byggeplassene er rimelig bra. Likevel, på tross av gode rutiner skjer det med jevne mellomrom at enkelte får påpakninger. -De skal utøve solid egenkontroll på alt slik, noe vi ser at de gjør. Det ville nesten være merkelig, om man ikke fant en eneste anmerking på en så stor byggeplass, legger han til. Derimot mener han å spore en økning på det psykososiale planet. – Signalene vi fikk før ferien i fjor forsterket seg utover sensommeren. Da dro vi på tilsyn og intervjuet både ansatte og mellomledere. Tilbakemeldingene han fikk gikk blant annet på at enkelte ansatte følte seg «overvåket» av byggherren. – Det tas bilder av byggeplassen stadig vekk uten at arbeidsfolket vet hvem fotografene er og hva bilden skal brukes til. Byggherren tar blant annet bilder for å dokumentere, men også når de mener at arbeid ikke blir utført korrekt. – Det har også vært misnøye med brakkeforholdene. Det psykososiale miljøet er en del av HMS arbeidet som må bli bedre, sier Lium. Verneombud Leif Inge Auran er enig i Liums observasjon. «Blåhjelmene» (byggherren) er ikke noe problem lenger. Langt verre er det at brakkene er for små, og har for få spiserom. – Nå må vi starte med lunsj klokka ti og spise på skift. Enkelte må også bruke et kvarter på å gå til et annet område. Men Auran ser ingen snarlig utvei på dette problemet. – Det er jo ingen ledige plasser å utvide brakkeriggene på.

Transportutfordringer
Siden vi jobber så tett opp mot sykehuset er det først og fremst fokus på pasientene sier Ann Solberg Røv. Derfor er byggetiden mellom 0700 og 2200. Søndager er det stille. Dette må entreprenørene sørge for å overholde. Bare logistikken er en kjempeutfordring. Daglig er ca 10.000 mennesker innom sykehuset. De kjører bil, kommer til fots eller sykler. – Vi må alltid ha veier åpne slik at ambulanse og syketransport kan komme frem. Sykehuset er følsomt, og hvis et sykt barn ikke kommer frem fordi en lastebil sperrer veien er dette uakseptabelt. Det er trangt og smalt, og det er parkeringsproblemer. Da blir det ekstra viktig å innprente at porten til byggeplassen ikke kan stå åpen, samt at bygningsarbeiderne forstår at de faktisk jobber på et sykehusområde. De må vite at å kutte strømledningen til sykehuset utløser en større katastrofe enn om det hadde vært til en barnehage.

Tidspress
Utbyggingen byggefase 1 kom i gang ett år forsinket, likevel står sluttdatoen fast. -Vil ikke dette føre til et urimelig tidspress som til slutt går utover sikkerheten.? – Tidspress kan selvfølgelig gå på bekostning av HMS arbeidet, men det skal ikke skje, sier Solberg Røv. – Det er entreprenørenes oppgave å si fra tidsnok om at tiden de har oppgitt er for kort. Vi skal ha fem senter ferdig til 2006, alt er avhengig at byggetiden overholdes. Tidspresset føler også folkene til Auran. De går på akkord, men han synes at folk er flinke med sikkerhetsarbeidet.

Personvern og cookies