Kriminelt kraftig sjøsprøyt

Tekst: Grethe Ettung (2007)

 

Voldsomme naturkrefter, overlevelsesevne under ekstreme forhold og uoppklarte drap er hverdagskost for Jon Michelet (63) når romanene tar form i forfatterens hode.  

Det spruter formelig saltvann ut fra sidene når du åpner Havets velde, den siste boka til Jon Michelet. Det samme gjør det i ­Orions belte, mens det i Aftensang i Alma Ata er marinejegere, overlevelsesinstinkt og drap som gjelder. Hva er det med Jon M. og hasardiøse og farefulle utfordringer?

En bokheim
Det er lite som minner om dramatikk rundt den gamle, gule sveitservillaen. En liten kjøttmeis hakker energisk på en bit tjærepapp som skimtes oppe på veggen. Jon Michelet hilser velkommen, og bedyrer at han har forsøkt å jage bort kjøttmeisen noen ganger, men den lar seg ikke skremme. Forfatteren viser vei inn til stua som mest av alt minner om et bibliotek. Veggene er dekket av bokhyller fra gulv til tak, med oppslagsverk, kunnskapsspill og skjønn­litteratur i sann forening. – Dette er jo en bokheim, konstaterer han. Tett bladverk dekker vinduene og legger rommene i et mildt, grønt mørke. Den overgrodde hagen skimtes gjennom de doble glassdørene som fører ut til verandaen hvor frodige fuksiaer fungerer som muntre fargeklatter. Michelet er stolt av «tårene» sine, og trives i barndomshjemmet på Larkollen.

Ikke kjip
– Jeg sitter og skriver der inne, i det blå rommet, nikker han. Han poengterer at en forfatter må skape sitt eget arbeidsmiljø. Sjøl har han det han trenger til et forfatterskap: oppslagsverk, èn PC til skriving og en annen til nettbruk samt klassisk musikk og en stor kopp te, da er det bare å gå i gang. Det er ikke noe å si på produktiviteten. Merittlista nærmer seg førti utgivelser. – Plottene kommer nærmest dumpende ned i hodet mitt, ikke fullt ferdige, men i grove trekk. Havets velde begynte med en idè om hvordan overleve til sjøs, hvor også egne erfaringer ble brukt. Som ung sjømann opplevde han sterke stormer og mange tøffe tak. I havnene var det fristelser av ymse slag. Kanskje var det det mor ­Michelet hadde i tankene da hun ba sønnen søke Journalisthøgskolen. – Mor var historiefortelleren i familien, far var kunstmaler og skribent. Litt påvirket var jeg nok. Jeg hadde skrevet et par noveller og gjort dagboknotater fra livet til sjøs, men jeg hadde vel egentlig ingen tanker om å gjøre noe mer ut av det. Men jeg søkte og kom inn på første forsøk. Michelet har arbeidet som sjømann, bryggearbeider, journalist, forlagsredaktør og redaktør for avisa Klassekampen. – Å være forfatter har ikke alltid vært nok, derfor har jeg latt meg friste av både journalistikken og politikken. Sjøl beskriver han seg som rastløs, energisk og raus. Raus i forhold til venner. – Jeg er ikke kjip, og unner andre framgang. Et ikke ukjent fenomen for Michelet selv. Han fikk Rivertonprisen «Den Gylne Revolver», for årets beste kriminallitterære arbeid, både i 1981 og i 2001, for henholdsvis Hvit som snø og Den frosne kvinnen. I 1991 mottok han Språklig samlings ­litteraturpris. Prisen deles ut til forfattere som framviser litterære kvaliteter, og som gir verdighet til språkformer som peker fram mot et felles norsk skriftspråk. – Prisene gir meg guts til å gå videre, og til å holde det samme litterære nivået, konstaterer han.

Innblikk i mannens verden
Michelet jobber best om ettermiddagen og på kveldstid. – Formiddagen går med til trening. Jeg er flittig bruker av naturen rundt her. Valgdagen ble imidlertid siste dag med svømming i fjorden, da viste termometeret 15 grader. Research bedriver han parallelt med skrivearbeidet. I Aftensang i Alma Ata reiste han til Ramsund i Nord-Norge hvor blant andre Marinejegerkommandoen holder til. Han fikk et godt innblikk i marine­jegernes oppgaver og funksjoner. Det som imidlertid la grunnlaget for fortellingen om de to kompisene som blir sendt på hemmelig oppdrag i Sentral-Asia, var turen han gjorde til Grønland i – 96. – Jeg fulgte to unge menn, med bakgrunn som marinejegere, som skulle padle kajakk og gå på ski Grønland på langs. Ferden resulterte i Grønland på langs basert på ekspedisjonsdagbøkene, og Aftensang i Alma Ata som først ble skrevet som føljetong i Klassekampen for så å komme ut i bokform. Bøkene Michelet skriver handler mye om ekstreme situasjoner, om å overleve, om heltemot og om å trosse døden. – Jeg vet ikke hvordan jeg ville ha taklet slike situasjoner sjøl, men jeg forsøker å leve meg inn i dem. Jeg har sett en del arbeidslivsdramaer på nært hold, både på land og til sjøs. Tøffe tak, spenning og guttehumor til tross, Michelet er ikke enig i at bøkene hans er myntet kun på mannlige lesere. – Jeg får like mange tilbakemeldinger fra kvinner som ifra menn. De skriver og takker meg for spennende innblikk i mannens verden, bekrefter han.

Utfordrende misjonær
Den av bøkene som imidlertid ga han den største utfordringen som forfatter var Terra Roxa. Romanen handler om en kvinne­lig legemisjonær i Mato Grosso, et av Brasils fattigste jordbruksdistrikter. Med denne boka vant han Gyldendals store romankonkurranse i 1982. – Det var annerledes med en kvinnelig hovedperson, og jeg sleit litt med å få det til, innrømmer han med et lite smil. I 1985 ble romanen Orion`s Belte filmet, og ble en internasjonal filmsuksess. Filmen er en klassisk thriller fra den kalde krigs tid, og handlingen utspiller seg på ­Svalbard. Den vant Amanda-prisen i kategorien beste norske film i 1985, og kom med i Dag­bladets kåring av de ti beste norske filmene siste 25 år. – Veldig positivt. Filmen var med på å løfte boka, kommenterer Michelet, som var svært fornøyd med resultatet. I tillegg er flere av forfatterens kriminalromaner med Vilhelm Thygesen i hovedrollen, brukt som grunnlag for en dramatisering for NRK Drama.

Harry Martinson
Svenske Harry Martinson er en forfatter som har betydd mye for Michelet. Vandrermotivet går igjen i Martinsons bøker. Erfar­inger som sjømann og landstryker har satt tydelige spor i alt han har skrevet. – Boka Reiser uten mål gjorde sitt til at drømmen om å reise til sjøs ble til virkelighet. Jeg prøver å reklamere for hans forfatterskap i Norge, meddeler Michelet. I oktober kommer Den siste krigsseileren. Boka er en biografi om den unge sjømannen Ingvald Wahl fra Hammerfest og hans fem år på sjøen under 2.verdenskrig. Michelet ligger ikke på latsida, det har vært en travel høst med to bokutgivelser. – Jeg må være bevisst på å unngå miljøbelastninger, må passe på at jeg ikke skriver meg forderva. Men han røper at i forfatterhodet ligger ei krimbok på vent.

Personvern