Kraftig reduksjon av hallastma

Tekst: Turid Børtnes (2009)
Hallastma som tidligere var et stort problem ved arbeid i aluminiums­­industrien, er nå kraftig redusert. Likevel kommer ikke de mest utsatte unna bruk av vernemasker.

Det har skjedd en liten revolusjon i arbeidsatmosfæren i elektrolysehallene i aluminiumsindustrien de siste årene. For 10 -15 år siden ble det meldt om ca.120 nye tilfeller av den alvorlige lungesykdommen hallastma i året, nå er tallet snart nede i et par nye tilfeller årlig. Men fortsatt vil det være behov for innsats på dette området.

Et felles løft

– Ved et unikt samarbeid mellom alle de sju aluminiumsverkene i Norge, Aluminiumsindustriens Miljøsekretariat, Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nå satt i verk en rekke tiltak som har redusert den farlige eksponeringen av gass og støv som fører til hallastma, opplyser Ole Aas-Nilssen, sjefingeniør i Arbeidstilsynet. Han har vært initiativtaker til at næringen selv, i samarbeid med fagfolk, har utarbeidet rammekrav for arbeid i elektrolysehallene. Det ble også gjort en omfattende arbeidsmiljøkartlegging i alle aluminiumsverkene for et par år siden, og det er innført ny teknologi og en rekke tiltak som har redusert støv og gass i hallene. En ny metode for å måle eksponering for usynlige gasser samtidig som arbeidet pågår, har påvist at arbeiderne i elektrolysehallene kan bli utsatt for svært høye eksponeringer i korte tidsrom ved forskjellige arbeidsoperasjoner. Dette er eksponeringer av en slik art at det ofte er nødvendig å benytte vernemasker.

Sjokkeksponering

– Det kan være like farlig, kanskje verre å bli utsatt for meget kortvarige høye doser, sier Aas-Nilssen. Dette fanges ikke opp av dagens grenseverdier som er basert på gjennomsnittsmålinger. Det er derfor spesielt viktig å ta hensyn til dette når vernetiltak skal gjennomføres. Det er to typer produksjonsteknologi som brukes ved fremstilling av aluminium. Ved prebake-prosessen som benyttes ved de fleste verk i dag, er arbeidsatmosfæren i hallene lite forurenset. Men det er likevel like mange tilfeller av hallastma i disse verkene som der det benyttes Søderberg-ovner som forurenser mye. Dette tror fagfolk og forskere skyldes sjokkeksponeringene. Det viser seg at kortvarige, høye eksponeringer står for 90 prosent av den eksponeringen arbeiderne blir utsatt for. Aas-Nilssen opplyser at en ved måling med et spesielt videoverktøy kan se eksponeringen i gitte arbeidssituasjoner, for eksempel når ovnslukene åpnes. Da ser en hvor mye eksponeringen kan reduseres ved enkle tiltak som å flytte seg et par meter vekk fra ovnen.

Verneutstyr

Aluminiumsindustrien selv har investert mye i ny teknologi, lukkede kabiner og kjøretøy i hallene, forserte avsug ved ovnene og støvsuging istedenfor feiing for å redusere eksponeringen. Når ovnslukene åpnes og ved øsing av smeltet aluminium skal blant annet ventilasjonen ved ovnen økes kraftig, men dette er ofte ikke nok De som er mest utsatt, må bruke personlig verneutstyr. – I prinsippet skal det ikke være nødvendig å bruke personlig verneutstyr for å hindre utvikling av arbeidsbetingede sykdommer som hallastma, men i visse tilfeller er det nødvendig, sier Aas-Nilssen. Da er det viktig at det velges riktig utstyr og at det brukes som det skal. Forskerne vet ikke nok om forurensningen ved elektrolyseprosessen, men arbeidsatmosfæren i hallene er svært kompleks. Det er særlig fluorforbindelser og svovel en mistenker kan utløse hallastma.

Flere yrkesgrupper

Aas-Nilssen advarer også mot å tro at det bare er operatørene som jobber nær ovnene, som er utsatt. Ved blant annet transporter frem til ovnene og når nye ovner skal startes, er det stor risiko for helsefarlig eksponering. Personell som ikke har sin daglige jobb i elektrolysehallene, slik som vedlikeholdsarbeidere og innleid personale med mer kortvarige arbeidsoppdrag, må også få tilstrekkelig opplæring og beskyttelse. Hvis hallastma blir påvist, skal den det gjelder omplasseres øyeblikkelig. Men det er blitt vanskeligere med årene å finne alternativt arbeid, fordi de fleste aluminiumsverkene har outsourcet svært mange av tjenestene som ikke direkte dreier seg om aluminiumsproduksjon. – Vår visjon er null tilfeller av hallastma, det som er gjort nå er et langt skritt i riktig retning, sier Ole Aas-Nilssen. Han legger vekt på at det dreier seg om å sette i verk en lang rekke tiltak og bruke best mulig praksis for å unngå eksponering. Det er viktig å dele erfaringer med hverandre, det har aluminiumsindustrien klart.

Personvern