Kostbare ryggplager i EU

Tekst: Morten Dahl (2001)

EU retter nå stor oppmerksomhet mot muskel- og skjelettlidelser. Årsaken er enkel: Disse lidelsene er mest utbredt blant unionens arbeidstakere og koster de enkelte land svært mye i form av tapt arbeidskraft og store utgifter.

I oktober i fjor gjennomførte EU-landene en såkalt ”europeisk uke for sikkerhet og helse på jobben”. Formålet var at samtlige land skulle fokusere på muskel- og skjelettlidelser, som er EUs fremste årsak til sykefraværet. Stress i arbeidssituasjonen kommer på en god andreplass.

Målet med prosjektet er å få samlet mest mulig kunnskap om muskel- og skjelettlidelser, vurdere årsakene og finne fram til muligheter for forebygging. EUs institutt for sikkerhet og helse på jobben har samlet det som finnes av EU-kunnskap i en større utgivelse.

Dette er for øvrig ikke noe særegent EU-fenomen; muskel- og skjelettlidelser er også mest sykefraværsfremmende i Norge.

 

Koster flesk

I Tyskland fører disse lidelsene til 135 millioner fraværsdager – eller 30 prosent av det totale sykefravær. Beregnet pris: 24 billioner DM.

Situasjonen er ikke bedre i nabolandet Nederland. Tilsvarende tall er  40 prosent av det totale sykefraværet, og kostnadene er anslått til 2,019 million nederlandske gylden.

I Storbritannia synes også problemene knyttet til muskel.- og skjelettlidelser å være store. Nesten 11 millioner arbeidsdager går tapt som følge av disse plagene. Fem millioner av disse dagene skyldes ryggproblemer, fire millioner skyldes smerter i nakke og armer, mens to millioner tapte arbeidsdager skyldes problemer i beina.

 

Tilbake i jobb

På tross av de dystre tallene finnes det enkelte lyspunkt. I en større undersøkelse i EU-landene Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland viste det seg at svært kom tilbake i jobb etter et fravær på 12 måneder. I sistnevnte land var det faktisk hele 73 prosent som gikk tilbake i jobb etter et års fravær grunnet nedre ryggsmerter. En del av arbeidstakerne i landene fikk tilbud om tilrettelagt arbeid.

Et flertall av arbeidstakerne som returnerte til arbeidslivet – enten hos gammel eller ny arbeidsgiver – etter 12 måneder, var fortsatt i jobb etter to år. Dessuten hadde de fleste av dem enten fått høyere lønn eller lønn som tidligere – før sykdommen slo til.

Personvern