Kort karriere med klipp og krøller

Tekst: Anne Guri Rodvang (2007)

 

Norske frisører er unge og friske. Forklaringen er at mange har vært nødt til å slutte på grunn av sykdom.  

Dette var konklusjonen på et doktorgrads-arbeid utført av yrkeshygieniker og fysiolog Bjørg Eli Hollund i 2004. I undersøkelsen, som lå til grunn for hennes doktorgrad, intervjuet hun 91 frisører i 1995 og i 1999. En tredjedel av frisørene hun snakket med i 1995 hadde sluttet i jobben fire år senere. – Fortsatt er gjennomsnittsalderen lav. Den ligger på 35 år. Ved å rette oppmerksomheten mot frisørenes arbeidsmiljø, ønsker vi å bidra til at de kan fortsette i jobben de har valgt uten å bli syke av den, sier overingeniør Marit K. Berg Bjerknes i Arbeidstilsynet. – Vi må forhindre at folk slutter i yrket sitt på grunn av feil utstyr og manglende tilrettelegging. Gjennom tre år har Marit Bjerknes vært prosjektleder for Arbeidstilsynets landsomfattende satsing på tilsynsbesøk og informasjon for å gi norske frisører en bedre arbeidsdag.
Populært yrke
– Søkningen til faget er stor. Frisøryrket er populært blant de unge. Det har et skjær av glitter og glamour rundt seg, og er et fag som føler moten på pulsen. Her er mye kreativitet. Samtidig er det er hardt yrke. Det sliter på bena å stå det meste av dagen, ofte i uheldige arbeidsstillinger, gjerne under tidspress, og i verste fall i en eim av kjemikalier. Arbeidstilsynets satsing har da også konsentrert seg om tre områder: ergonomiske forhold som fører til lidelser i muskler og skjelett, organisatoriske forhold som kan føre til psykososiale problemer, og skadelig kjemisk påvirkning. – Og tro ikke at vi kom overraskende på frisørene, sier Marit. – Før tilsynsrundene begynte, informerte vi gjennom laug og fagforeninger, skoler og fagblad. Likevel, etter 905 tilsyn i ­norske frisørsalonger, må vi slå fast at hele 70 prosent av virksomhetene ikke kjenner eller har tilgjengelig de mest aktuelle arbeidsmiljøforskriftene og mangler derfor en viktig del av lovpålagt internkontroll.

Nødvendig opplæring
Helseskader kan forebygges. Derfor trenger man å risikovurdere og se på helheten, sier Marit Bjerknes. Hun understreker at en rekke tiltak kan gjøre arbeidsdagen lettere og forhindre muskel- og skjelettlidelser. – Det er en bedring på gang både når det gjelder holdninger og i utviklingen av ­tekniske hjelpemidler. Det gjelder bare å benytte seg av dem. I dag finnes mer bevegelige stoler, bedre tilgjengelighet til hårvask, lettere hårfønere. Riktig fottøy og myke gulvmaterialer er selvsagt viktig. – Stå på begge bena og ikke hev skuldrene, sier Marit og understreker at når det gjelder arbeidsstillinger, må det skikke­lig opplæring til. – Jeg har tro på at de får det i skolen, sier hun, men også arbeidsgiverne har plikt til å forestå opplæring i sin salong. Enten må de selv ha den nødvendige kunnskap, eller de må hente den inn, f.eks. fra bedriftshelsetjenesten. De som har lang erfaring, må også råde de nye i faget. – Vår hyggeligste erfaring fra tilsynsrundene er organiseringen av arbeids­dagen. Det viser seg at det store flertall av frisører har mulighet for å påvirke sin egen timeplan og sine egne bestillingsbøker, og at det er lagt inn nødvendige pauser, kan Marit fortelle.

Den viktige ventilasjonen
Det største ankepunktet i frisørbransjen er ventilasjonen. Her er det gitt mange pålegg og det er på dette området Arbeidstilsynet har mottatt klagesaker. Arbeidstilsynet har etter hva Marit Bjerknes kjenner til, fått medhold i alle klagesaker ved­rørende ventilasjon. Ofte er ventilasjon et økonomisk spørsmål. For en liten salong eller en hjemmearbeidende frisør kan det være en stor investering. Det er et stort forbedringspotensial på opplæring i ­kjemisk helsefare, mener Marit. – Frisørene må få kunnskap nok til å ta vare på helsa si og må få opplæring slik at de forstår hvorfor de skal bruke avtrekk over blandeplass for kjemikalier og punktavsug. Det mange ikke vet er at de samme kravene til ventilasjon gjelder i enkeltmannsforetak som i de store salong­ene. Som et ledd i kunnskapsformidling om nødvendigheten av skikkelig ventilasjon har Håndverksbedriftenes Landsforening, Norges frisørmesterforbund og NHO Telemark samarbeidet om et veiledningshefte om godt inneklima. Heftet kan lastes ned fra Arbeidstilsynets nettsider.

Alle vil ha god luft
– Ingen har vel protestert mot at det investeres i sveiseavsug. Der ser man røyken og skjønner faren. I frisørsalongen er faren usynlig, men like fullt reell, sier Marit og minner om at god luft er noe også kundene setter pris på – I vårt velstandssamfunn blir det stadig hyppigere besøk hos frisøren. Samtidig er vi mange som er opptatt av et godt inneklima. Vi får publikumshenvendelser om inneklimaet i frisørsalonger. Folk ringer og mener at lufta enkelte steder må være helsefarlig for både kunder og ansatte. Men noe er skjedd i løpet av kampanjen. Vi har etter hvert fått en mye bedre mottakelse hos frisørene. De forteller at de har ventet på oss og har større forståelse enn før for behovet for tilsyn, sier Marit Bjerknes og kan fortelle om mange møter med spennende og kreative mennesker som er stolte av jobben sin og som ofte strekker seg mye lenger enn til å gjøre oss fine på håret. Mange av dem er sosiale begavelser som gir oss gode samtaleopplevelser i frisørstolen, og som når det trengs, har evnen til å lytte. Artikkelen sto på trykk i Arbeidervern nr. 2-2007

Personvern og cookies