Korrupsjon avsløres av varslerne

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Økonomisk kriminalitet og korrupsjon er en alvorlig trussel mot vårt samfunnssystem, også her i Norge. I de sakene som har dukket opp de siste årene har det vært ansatte internt i virksomhetene som har oppdaget og sagt fra om kritikkverdige forhold og i flere tilfeller varslet om økonomisk kriminalitet.

Advokat Kari E. Breirem mener at vi må ta inn over oss at det finnes korrupsjon og en triksekultur i Norge som vil kunne resultere i store tap av offentlige midler hvis vi ikke tar den på alvor. Landet må ha et lovverk og straffesystem som tar seg av slik kriminalitet, men det er vel så viktig å arbeide forebyggende. Slike saker må stoppes i forkant gjennom et åpent samfunn med aksept for å si fra om uheldige forhold. Breirems foredrag om ytringsfrihet og korrupsjon ble holdt på Arbeidsforskningsinstituttets seminar om «Munnkurv, varsling og tause organisasjoner» i høst.

Mister ytringsfriheten
Den generelle ytringsfriheten er styrket her i landet, men til tross for det, er rettstilstanden slik i dag at den konstitusjonelle ytringsfriheten faktisk opphører den dagen en blir arbeidstaker, hevdet Breirem. Hun viste til debatten om lojal varsling, spørsmålet blir da; lojal mot hvem? Det blir ofte slik at lojalitet overfor arbeidsgiver går på bekostning av samfunnslojalitet. Den ansattes rett til å ytre seg i et arbeidsforhold vil ofte være begrenset av en rekke andre faktorer slik som en arbeidsavtale med pålagt taushetsplikt og lovbestemt taushetsplikt, for eksempel innen helsesektoren. I tillegg vil mange i offentlig sektor i praksis oppleve at de ikke får lov til å ytre seg offentlig om noe som berører virksomheten der de er ansatt, selv om dette klart er i strid med grunnlovens bestemmelser på området.

Pengene styrer
Mange har den oppfatning at varsling om kritikkverdige forhold er noe som går ut over hele organisasjonen. Slik er det ikke, i de fleste kjente tilfeller rettet varslingen seg mot deler av virksomheten og den som sier fra, gjør det for å få slutt på forhold som kan skade virksomheten på sikt dersom dette ikke blir endret. Arbeidsgivers legitime interesser har også vært trukket frem, men advokat Kari Breirem var ikke i tvil om at ytringsfriheten må gå foran i hvert fall når det er snakk om kritikkverdige og ulovlige forhold. Dette er et problem som ikke er løst i den nye arbeidsmiljøloven, men det er nå satt i gang et arbeid i Arbeids- og sosialdepartementet for å finne en løsning på dette og andre spørsmål. Å tjene mest mulig penger er blitt så viktig i dagens samfunn at det kan føre til handlinger som ikke er forenlige med god forretningsskikk. Samtidig fører samfunnsutviklingen til at stadig flere offentlige virksomheter blir privatisert og styrt etter markedsmessige prinsipper. Dette stiller helt andre krav til politikerne og ledelse av offentlige foretak enn tidligere, noe som igjen medfører strengere krav til ansattes lojalitet internt og i linjen. Stadig flere rettighetslover vis-à-vis publikum i forhold til de midler det offentlige rår over forsterker også påbudet om lojalitet og taushet.

Åpent samfunn
Under slike forhold er det helt avgjørende å skape en bedriftskultur som gir rom for ulike synspunkter og full aksept for varsling. Regler og rutiner er ikke nok, det må arbeides aktivt for at dette blir en del av bedriftskulturen både for ansatte og ledelse. Samtidig er det avgjørende at det blir gjort noe med problemene som det varsles om, og ikke minst at varslingen ikke får noen arbeidsrettslige konsekvenser for den som sier fra. Breirem er langt fra blind for at det er stor forskjell på idealer og praksis, det viser saker som dukker opp i blant i offentlige fora. Men vi må arbeide for et åpent samfunn der den frie ytring er det normale. Dette er nødvendig av hensyn til demokratiet og for å hindre korrupsjon. Risikoen for å bli oppdaget er noe av den sterkeste drivkraften for å handle korrekt. I virksomheter der den interne kulturen ikke fungerer som den skal, må samfunnet ha mekanismer som beskytter den som varsler om kritikkverdige forhold. Arbeidsmiljø nr. 7- 2005

Personvern