Kontroll over de ansattes kropper

Tekst: Grethe Ettung (2009)
– Helsefremmende tiltak på arbeidsplassen synes jeg er positivt, men jeg vil samtidig løfte en advarende finger, sier Erika Björklund.

Skrittellere, vektklubber og treningskort, flere og flere virksomheter ønsker å aktivisere sine ansatte og forbedre helsen deres. De fleste oppfatter dette som en positiv gest, men den kan også føre til en sortering av de ansatte. Det viser en doktoravhandling av Erika Björk­lund ved Pedagogiska institutionen och Genus­forskarskolan, Umeå universitet.

Retten til å si nei

Björklund har skrevet avhandlingen «Den hälsosamma arbetsplatsen? Att styra könade subjekt i hälsobefrämjande projekt på arbetsplatsen». Hun har observert og intervjuet deltagere og pedagoger som har vært med i fire ulike helsefremmende prosjekter av varierende størrelse og omfang (fra 12 till 900 deltagere), ved fire ulike arbeidsplasser: en kommunal, en statlig og to private industriarbeidsplasser. Deltagerne var jevnt over glade for at de, ved hjelp av arbeidsgiver, hadde kommet i gang med ulike helsefremmende aktiviteter. Det framkom ingen kritikk av oppleggene, men nettopp derfor mener hun det er viktig å ta opp til diskusjon den enkeltes integritet og retten til å si nei til å delta. – Dette er en ny type kontroll over de ansattes kropper. Det er greit for dem som liker det og oppfatter dette som noe positivt, men spørsmålet er om det er like greit å velge å ikke delta, poengterer Björklund.

Livsstil avgjør om du får jobben

Beslutningen om å delta kan synes frivillig, men den styres av normer som går på hvilket ansvar vi skal ta for å oppnå sunne levevaner. Trenden i samfunnet og i arbeidslivet er at ansvaret for helsen legges på individnivå. – Livsstilsrelaterte sykdommer sees gjerne på som selvforskyldte, sier Björklund. Hun mener at deler av ansvaret ligger på den enkelte, men at på en arbeidsplass er det også snakk om organisering og støtte. I tillegg er det andre forhold som påvirker muligheten til å ta ansvaret for egen helse, som for eksempel økonomi og familieliv. Björklund konkluderer med at det finnes en risiko for at ansatte grupperes som mer eller mindre ønskelige. – Det forventes at en «god» arbeidstaker foretrekker en helsefremmende livsstil. Man kan forestille seg at man kommer til et punkt der menneskers livsstil blir avgjørende om man får jobben eller ikke, sier Erika Björklund.

Personvern