– Konkurrerer i hjel BHT-ene

Tekst: Turid Børtnes (2007)

 

– I beste mening pumper staten inn penger i de statlige Arbeidslivssentrene med stor risiko for at de dermed konkurrerer ut mange av landets bedriftshelsetjenester, som sliter hardt nok med økonomien på forhånd. Vet myndighetene egentlig hva de gjør?  

Bengt-Lasse Lund, direktør i landets største bedriftshelsetjeneste, Hjelp 24, er fullt klar over at han kan beskyldes for å snakke for sin egen syke mor. Han vil likevel rette oppmerksomheten mot det han mener er en utilbørlig konkurranse mellom Arbeidslivssentrenes gratistjenester og bedriftshelsetjenestene.

Gratistilbud
Lund trekker ikke i tvil myndighetenes gode hensikter, Arbeidslivssentrene er opprettet som et virkemiddel i IA-avtalen for blant annet å få ned sykefraværet. Men de tilbyr sine tjenester gratis og utvider stadig gratistilbudene til bedriftene. Det undergraver økonomien til mange av landets bedriftshelsetjenester (BHT) som er nødt til å tjene penger på virksomheten for å overleve. Stoltenberg-utvalget, som har arbeidet for å finne en løsning på høstens uenighet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om sykefraværsarbeidet, har blant annet gått inn for å øke bevilgningen til Arbeidslivssentrene med 25 millioner ­kroner i inneværende år. – De fleste av landets BHT-er opererer på et økonomisk nivå med svært små marginer. Driftsresultatene ligger ofte rett over nullpunktet. Det så vi i forbindelse med oppbyggingen av Hjelp 24, da gikk vi gjennom mange BHT-regnskap med tanke på oppkjøp. Selv ikke vi som er landets største virksomhet på området, tjener store ­penger, sier Bengt-Lasse Lund.

Ingen fullverdig tjeneste
Gratistilbud fra Arbeidslivssentrene kan gjøre det fristende for en bedrift med ­dårlig råd å si opp BHT-avtalen sin, det har Lund flere eksempler på. BHT-kunder sier at de får den samme tjenesten levert gratis av Arbeidslivssentrene. Det kan medføre kroken på døra for mange bedriftshelsetjenester som ikke har hatt mulighet til å legge noe til side til dårligere tider. Og det bedriftene får til gjengjeld fra Arbeidslivssentrene er svært langt fra en fullverdig bedriftshelsetjeneste. De mister de fleste forebyggende tiltakene både på det fysiske og det psykiske området. Selv om andelen av virksomheter som har arbeid som kan medføre fysiske helseskader er blitt færre, er det fortsatt behov for overvåking av fysisk og kjemisk arbeidsmiljø på mange arbeidsplasser. Andre viktige områder for bedriftshelsetjenesten er ergonomisk oppfølging, forebygging av rusmisbruk, kartlegging av arbeidsmiljøet, både psykososialt og fysisk, oppfølging i forbindelse med omstillinger, arbeid i arbeidsmiljøutvalg og lederopplæring på området arbeidsmiljø.

– Sats på god BHT
– Hensikten med bevilgningen til Arbeidslivssentrene er å styrke sykefraværsarbeidet, men i dette tilfellet er det fare for at Stoltenberg-utvalget kaster barnet ut med badevannet, frykter Lund. Det er det langsiktige, systematiske arbeidet som omfatter hele arbeidsmiljøet som gir resultater. Det har Arbeidslivssentrene verken kapasitet eller kompetanse til å overta. Bengt-Lasse Lund opplyser at Hjelp 24 og Servicebedriftenes Landsforening nylig møtte Stortingets arbeids- og sosialkomité for å orientere om sitt syn på den uheldige konkurransesituasjonen som har oppstått og den utarmingen av bedriftshelsetjenesten dette vil medføre. Lund kunne registrere at bare tre av komiteens medlemmer møtte opp for å høre på orienteringen. – Hva synes du burde være gjort i den situasjonen som har oppstått? – Det er satt av over 600 millioner kroner til forskjellige helsetiltak for å få ned sykefraværet og øke andelen som er i arbeid. En god del av disse pengene burde vært kanalisert til bedriftshelsetjenester som jobber seriøst og forebyggende. Dette arbeidet er langsiktig, men det gir langt bedre resultater. Jeg kan nevne Telenor som et eksempel, de har drevet et seriøst og systematisk forebyggende arbeid gjennom flere år med det resultat at de har 2 prosent lavere sykefravær enn gjennomsnittet. Det er også lett å se hva det betyr i kroner og øre for den enkelte bedrift.

Personvern og cookies