KOLS – vår tids nye folkesykdom

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

– Helsepersonell bør spørre om yrkeseksponering når de har pasienter som de tror har KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sier Marit Skogstad, overlege ved STAMI. 

KOLS øker stadig i omfang og er blitt vår tids nye folkesykdom. Det er avgjørende å få stilt en tidlig diagnose ved lungesykdommen for å hindre en forverring.

Røyking er klart den viktigste risikofaktoren for å få denne lidelsen, men arvelige faktorer og yrkeseksponering spiller også en rolle. Fagfolk regner med at ca 15 prosent av KOLS-tilfellene skyldes yrkeseksponering. Det kan gjelde så mange som 45.000 arbeidstakere.

Tidlig behandling
– Problemstillinger i forbindelse med KOLS og yrker ble diskutert på et kurs i regi av NIVA (Nordic Institute for Advanced Training in Occupational Health) i august, forteller Skogstad.
KOLS er en vanskelig sykdom fordi symptomene, og dermed plagene, kommer så langsomt at veldig mange ikke skjønner at de har en lungesykdom. Det er få som får stilt diagnosen. Pasientene venner seg til at de blir mer og mer tungpustet med årene og tror kanskje at plagene skyldes alder. Mange får så store plager at de blir fysisk inaktive og må slutte på jobben.
Skogstad, som er med i legeforeningens strategigruppe for KOLS, anbefaler at alle røykere over 40 år får tilbud om en undersøkelse av lungene – spirometriundersøkelse – og at dette er noe bedriftslegene bør tilby.
Sykdommen kan ikke helbredes, men det er likevel viktig å komme til behandling så tidlig som mulig fordi pasientene vil få det mye bedre med riktige medisiner og en forbedret livsstil. – Riktig kosthold har stor betydning, det samme har trening. Selv svært dårlige pasienter profiterer på trening og endret kosthold, opplyser Skogstad.
Hun forklarer at KOLS er en sykdom som, ved siden av lungene, også kan ramme andre funksjoner i kroppen. Blant annet har KOLS-pasienter lettere for å få hjerteinfarkt, lungekreft og endog beinskjørhet.

Yrkesbetinget
De fleste tilfellene av KOLS skyldes røyking, men i tillegg spiller arvelige faktorer og eksponering for støv, gass og damp en viktig rolle.
Yrkesbetinget KOLS kan skyldes eksponering for uorganiske forbindelser, det er godt kjent i flere yrkessammenhenger, blant annet i aluminiumsindustrien og blant tunnelarbeidere. I tillegg er de som arbeider i landbruket utsatt for organiske forbindelser gjennom støv, ofte i svært høye nivåer. Også andre yrkesgrupper kan være utsatt for organisk støv.

Utsatt pasientgruppe
– Hva kan gjøres for å få ned forekomsten av KOLS i yrkessammenheng?
– De som røyker, må stumpe røyken. Der det er mistanke om at ansatte eksponeres for skadelige forbindelser, kreves det en grundig kartlegging av forholdene og tiltak for å få ned eksponeringen. Det kan skje på mange måter, for eksempel ved at produktet endres, at produksjonsprosessen skjer i lukkede systemer eller hvis ikke noe av dette er mulig å gjennomføre, at arbeidstakerne bruker relevant verneutstyr.

KOLS-pasienter er en vanskeligstilt gruppe i Norge. De røyker mer enn folk flest og er yrkesmessig mest eksponert for støv og gasser.

Personvern