Kollega­støtte

Tekst: Grethe Ettung (2007)
– Som kollegastøtte er du verken advokat eller vaktbikkje, men en støtteperson som bistår og hjelper kolleger som opplever kriselignende situasjoner, sier Roald Bjørklund, professor og psykolog ved Universitetet i Oslo.
Kollegastøtte er et hjelpetilbud hvor arbeidstakere som opplever psykiske påkjenninger i jobbsituasjonen får støtte og bistand fra en kollega til å bearbeide opplevelsene. Unnlater vi å bearbeide traumatiske hendelser kan vi få store problemer. Greier vi derimot å vise følelser og sette ord på følelsene i etterkant av hendelsene, vil vi få mulighet til å bearbeide inntrykkene på en god måte.

Velges av kollegene
Kollegastøttene velges av og blant kollegene. – Det er personer som har opparbeidet seg tillit blant kollegene som foreslås til kollegastøtter. Å være den som skal bistå andre i en krisesituasjon, krever at du er veldig bevisst på egen opptreden. Du er på sett og vis en rollemodell, og må vise at du er tilliten verdig, påpeker Bjørklund. Ordningen er et verktøy som benyttes for å bearbeide stressbelastninger som kan føre til helserisiko for ansatte. Det kreves kunnskap og trygghet å skulle gi støtte til mennesker i en krisesituasjon. De som skal fungere som kollegastøtter får kommunikasjonstrening med blant annet skolering i aktiv lytting, opplæring i konflikthåndtering, debriefing (emosjonell krisebearbeiding) og selvmordsforebyggende arbeid.

Fra John Wayne til støttespiller
Kollegastøtten ble utviklet i USA på 1950-tallet. Det var politietaten som først tok i bruk ordningen. Der opplevde de en gradvis endring bort fra John Wayne-syndromet, hvor man skulle være tøffest mulig, til å erkjenne at det å bearbeide opplevelser, blant annet ved å snakke om dem og vise følelser, var langt å foretrekke. Kollegastøtte ble en del av grunnopplæringen i politiet. Det å benytte en kollega som støtteperson ble mottatt med entusiasme i etaten fordi kollegaen hadde kjennskap til hvilken innvirkning ulykker, vold og konflikter kunne ha på egen og medarbeidernes jobbhverdag.

Støtte og forebygge
Når det oppstår en krisesituasjon, kan personen det gjelder selv kontakte kollegastøtten, eller så tar kollegastøtten direkte kontakt med vedkommende. Ledelsen i virksomheten kan også be kollegastøtten engasjere seg. – Målet for arbeidet er å støtte og forebygge, ikke behandle. Er kollegastøttene i tvil om hva de skal gjøre, kan de henvise medarbeideren til det ordinære helseapparatet som bedriftslegen eller fastlegen, poengterer Bjørklund. I virksomheter som har døgnkontinuerlig aktivitet, skal en kollegastøtte alltid være tilgjengelig. Risikoen for å bli utbrent er til stede. – Det avgjørende er å være til stede for kollegene og gi omsorg, men det betyr ikke at kollegastøttene skal overta medarbeidernes problemer. Det er viktig å være bevisst på dette. Bjørklunds erfaring med kollegastøtter viser imidlertid at de oppfatter arbeidet som givende fordi de spiller en viktig rolle for den kollegaen som skal forsøke å mestre en kritisk hendelse.

Konfidensiell støtte
Det er ikke en kollegastøttes oppgave å bistå medarbeidere som opplever arbeids- eller personalkonflikter, eller stress på grunn av arbeidspress eller arbeidsmengde. Dette er forhold som de tillitsvalgte, verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene i bedriftene tar hånd om. – Alt som blir tatt opp i møtet mellom en medarbeider og en kollegastøtte behandles konfidensielt. Ingen fra ledelsen kan kreve noen form for rapportering fra møtet. Det eneste som registreres er antallet møter som har funnet sted. Ellers er Bjørklund opptatt av at arbeidet kollegastøttene gjør forankres i bedriftens etiske standard. – Kollegastøttene skal ikke fungere som noen buffere for ledelsen. Derfor er det viktig at de kjenner til de verdier og retningslinjer som bedriften står for og omsetter dette verdigrunnlaget til handling. Det kan være nyttig å ta en verdidebatt hvor ledelsen og medarbeiderne diskuterer hvordan de ønsker at kollegastøttene skal opptre.

Personvern og cookies