«Koffer itj?» et trivselsprosjekt ved Norske Skog

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2005)
En søndag formiddag samles 180 mennesker i fjæra utenfor Levanger. Folk griller pølser, prater og koser seg. Dette er et typisk arrangement i trivselsprosjektet «Koffer itj?»ved Norske Skog Skogn.
-Vi kan trygt kalle dette for et lavterskeltilbud. Det sier Odd Arild Brenne, informasjonskonsulent ved fabrikken og prosjektleder for «Koffer itj?1». Og lavterskel har vist seg å være et av suksesskriteriene for prosjektet som kom i gang i 2001. For mens de fleste «kom-i-form-kampanjer» avgår en stille død etter noen måneder, fosser «Koffer itj?» frem på femte året. Over 400 av de 520 ansatte deltar nå i prosjektet. Fabrikken på Fiborgtangen utenfor Skogn i Nord-Trøndelag er den største produsenten av avispapir her i landet, og en av distriktets aller største arbeidsplasser. Den er synlig på lang avstand når du kjører E6 fra Trondheim. Røyken fra pipene i sollyset, omkranset av skyer skaper en dramatisk effekt. Jeg parkerer på gjesteparkeringen og snuser inn lukta av våt tremasse. I resepsjonen venter jeg på Odd Arild Brenne, som viser seg å være en stor og trivelig kar, som ivrer for «Koffer itj?». Vi tar heisen opp til kontoret hans. Blant stabler med joggeskoesker rydder jeg meg plass, mens trykkeriet får klarsignal til å kjøre et nytt nummer av det interne bladet som Brenne har ansvaret for. I det fjerne høres suset fra en fabrikk som går og går. De 520 ansatte kommer stort sett fra kommunene Verdal, Levanger og Frosta, og pendler inn til fabrikken. Her er det produksjon året rundt, noe som betyr skiftarbeid og mange avdelinger. Flere av de ansatte har få, om noen muligheter til å møtes i arbeidstida, det er lange avstander og forskjellige arbeidsoppgaver. Et trivselsprosjekt må derfor angå alle. – Terskelen må være så lav at det fanger selv de mest inaktive, understreker Brenne.

Koffer itj bli med?
Det startet for fem år siden. 30 ansatte kom hjem fra samling med innspill til hvordan trivselen og arbeidsgleden kunne bli bedre ved Norske Skog Skogn, og sykefraværet lavere. Odd Arild Brenne rekonstruerer starten på det vellykka prosjektet, som nå blir gransket av en mastergradstudent i sosialantropologi. Ett av punktene var ansvar for egen helse. Bedriftsidrettslaget og bedriftshelsetjenesten ble involvert. – Vi landet på egenaktivitet som et tema. Andre ansatte ble også med for å utvikle konseptet; «Koffer itj?» ble født. Og det er så enkelt som dette, sier Brenne og ramser opp: – Koffer itj: bli med og gå en tur bli med på en skitur bli med på en fisketur bli med å finne en orienteringspost bli med på en familiedag bli med å plukke blomster. Rett og slett: Koffer itj bli med ut. Dette kan man gjøre sammen med arbeidskolleger, familie og naboen for den del. – Det viktigste vi gjorde var å innlemme familiene som målgruppe. Vi lever i en travel hverdag, og ved å legge beslag på hele familiens tid, ville flere bli med. I dag får alle ansatte sendt månedens aktivitetskalender hjem, slik at hele familien kan planlegge hva de vil være med på.

Spenstig logistikkopplegg
I en typisk «Koffer itj?»-måned i vinterhalvåret er det for eksempel mulig å være med på blant annet stell og vedlikehold av motorsag, sykkelkveld med vekt på vintersykling, familiedag med ski- og akeaktiviteter, byvandring i Levanger, måneskinnstur på ski og muligheten til å se forestilling med lokalt teaterlag. Aktiviteten foregår i fire regioner. – Vi kjører et desentralisert tilbud siden våre ansatte bor spredt. Derfor må vi ha aktiviteter der de bor, sier Brenne. For å administrere det hele har 15 ansatte fått et tilleggsverv som aktivitetsledere. – Vi kommer sammen en gang i måneden og setter opp aktivitetsprogrammet. Vi suger ikke alt fra eget bryst, men tar kontakt med andre klubber og lag i regionen (historielag, museer, turmarsjforeninger, lokale idrettslag etc.) som allerede har etablerte aktiviteter. Så arrangerer vi noe for egen regning i tillegg. Det kan være aktivitetsdager eller at vi kjøper opp lokale teater- og revyforestillinger som de ansatte kan delta på. På den måten støtter vi også lokalt kulturliv og gir de ansatte en opplevelse. Hos oss er det sosiale veldig viktig. Folk skal møtes og bli kjent. Etter hvert har vi også satt i gang noen aktiviteter som krever litt mer av deltagerne, som fjellturer på fra 2 til 5 timer.

Gratis gulrot
Men selv med et slikt program var det nødvendig med en gulrot for å få folk med. – Alle ansatte fikk det første året en pakke med gode joggesko og en refleksvest når de startet, helt gratis, uten forpliktelser. I tillegg får de tilbud om mer utstyr. Denne ekstrapakken «nedbetales» ved å delta på aktivitetene, dvs 11 ganger i løpet av et år, sier Brenne, og reiser seg fra kontorstolen. Vi skal ut på tur; i fabrikken. I verkstedsavdelinga sitter Dagfinn Fjæran, formannsavløser som har jobba ved fabrikken i 16 år. Han er veldig positiv til «Koffer itj?». – Jeg var aldri i tvil om at dette opplegget ville fungere. Vi tjener så mye personlig på det. Gavepakken er en ting, men både det fysiske og ikke minst det sosiale er viktig. Det er viktig å knytte bånd til arbeidskolleger som du normalt ikke omgås, da er det lettere å ta kontakt senere. Som aktiv mann liker jeg den fysiske biten, men de andre tilleggsaktivitetene som involverer foredag eller turer med historisk tilsnitt er med på å utvide horisonten min. Vi har godt av å møtes i ikkestressende omgivelser også.

Forankring fryder
-Da vi startet 1. januar 2001 hadde 93-94 prosent av de ansatte skrevet kontrakt med bedriftsidrettslaget om at de ville delta. Det overgikk alle forventninger og budsjettet sprakk så klart, humrer Brenne. Men når det først skal sprekke var det på noe positivt, medgir han. For i løpet av årene «Koffer itj?» har holdt det gående, har også sykefraværet ved fabrikken gått nedover. I 2001 lå sykefraværet på ca 6,7 prosent, mens det i februar 2005 var på 4,6. Budsjettmålet er 4,5 prosent. – Men nedgangen i sykefraværet skyldes ikke dette prosjektet alene, men den totale satsinga på arbeidsmiljø og nærvær, understreker Odd Arild Brenne. En annen viktig årsak til at «Koffer itj?» har gått så bra er at fabrikkledelsen hele tiden også har ivret for dette, og lagt forholdene til rette. – Totalt går det med ca ett årsverk til å administrere og følge opp dette. Det er ganske friskt satset av bedriften, synes Brenne. Fabrikksjef Reidar Bye er selv en aktiv deltager på «Koffer itj?» aktivitetene. -Dette har stor verdi for oss. Vi har funnet en form som treffer mange ansatte, gjennom å være et lavterskel tilbud. Vi var helt bevisst fra starten av at vi ikke skulle lage en happening, men et prosjekt vi kunne jobbe med og utvikle over flere år. Derfor holder det fremdeles, understreker Bye. – Vi har også truffet bra med å inkludere familie og venner. Det å finne aktiviteter som gjør det mulig er viktig for meg, i tillegg til at det gir de ansatte en mulighet til å møtes utenfor arbeidsplassen. Det er viktig når vi bor så spredt. 1″Koffer itj» er dialekt for «hvorfor ikke». Arbeidsmiljø nr.4 – 2005

Personvern og cookies