Knut vil trå til for fullt

Tekst: Elin Rønning (2008)

 

Ved Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana slutter ikke seniorene før de må. Saksbehandler Knut Nilsen er 70 år og har bedt om å få jobbe minst to år til. 

«Når man blir 66, først da tar livet til. Når man blir 66, gjør man som man vil…» Han gjør nok litt mer som han vil, nå når han er 70 år, den godeste Knut Nilsen ved Statens innkrevingssentral. Men han gjør også jobben sin, både som saksbehandler og hovedverneombud ved bedriften, som i dag har 350 ansatte. Selv har han jobbet i virksomheten siden oppstarten i 1991. – Her har jeg alltid blitt verdsatt. Det er et godt samarbeid mellom de ansatte og ledelsen. Det er nok en viktig faktor for at ansatte som er over 60 år, ønsker å jobbe her til de må gå av med pensjon, sier Nilsen.

Fornyet ungdom
– Jeg kunne jo vært faren til de fleste her, bortsett fra direktøren, sier han og ler. – Her blir jeg akseptert for den jeg er. Kanskje litt tregere i bevegelsene, men jeg føler meg ganske ung, sier han. For Nilsen var pensjonering uaktuelt da han fylte 67 år. – Hadde jeg vært nødt til å pensjonere meg, ville jeg blitt syk, og mest sannsynlig sittet hjemme og lett etter plager. Her ved SI holder jeg derimot hodet klart, sier han, som også er hovedverneombud ved bedriften. – Som hovedverneombud er jeg med på å sørge for at folk har et godt arbeidsmiljø. Ved SI har vi jobbet mye for å få til gode systemer og samarbeidsrutiner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Etter min mening jobber partene godt sammen.

Kompetente seniorer
I følge personalsjef Mariann Skaug er det bare én person over 60 år som har sluttet før fylte 67 ved SI. Av de 20 som er over 60 år ved bedriften i dag, er det ingen som har planer om å gå av før pensjonsalderen. Ikke direktør Per Waage heller. Han er 62 år. – Det er jo begrenset hvor lenge det er morsomt å hogge ved på hytta eller fiske, ler han. – Både Knut og jeg er mer kompetente i jobbene våre i dag enn vi var for fire år siden, hevder han, og får et bekreftende nikk fra Knut Nilsen. Ved SI er det viktig å unngå unnlatelsessyndromet; å la arbeidstakere være i fred hvis de begynner å henge etter faglig eller «melder seg ut». – Hver enkelt skal ivaretas som en produktiv arbeidstaker. Derfor stiller vi krav. Alle seniorene måtte for eksempel ta datakortet, sier Skaug. Når arbeidstakere passerer 60 år, er det fortsatt en selvfølge at de skal være med på kurs, og det som skjer av faglig utvikling. – Det synes jeg er veldig viktig. Det verste ville være hvis en ikke klarte å henge med på utviklingen i bedriften. Da ville jeg falle av ganske raskt, mener Nilsen.

Seniorene bedrer økonomien
Direktør Per Waage understreker at seniorene er viktige for bedriftens økonomi. – Klarer vi å få en person til å stå ett år lenger, sparer vi opplæringskostnader. Ved SI er nemlig kompleksiteten stor når det gjelder rutiner og systemer. Vi har derfor en omfattende og kostbar opplæring som går over flere måneder. En god aldersspredning er også stabiliserende og berikende for miljøet, mener han. Etter at arbeidstakerne har fylt 62 år, får de ekstra feriedager. I tillegg utbetaler bedriften bonus. De har også egne seniorsamlinger der ledelsen og arbeidstakerne utveksler gjensidige behov og ideer. Den samlingen legger grunnlaget for tiltakene som etableres. – At vi utbetaler bonus, er ikke like populært over alt, og vi diskuterer kontinuerlig ulike belønningsformer. Men selv synes jeg bonus er en god ordning som jeg ønsker å videreføre. Skriv gjerne at jeg unner Knut å kjøpe seg en dyrere vin på sine eldre dager. Det fortjener han, fastslår Waage. For Nilsen er ikke bonusen et være eller ikke være for å stå i jobb. – Jeg hadde vært i jobb uansett. Men det er alltid hyggelig med en påskjønnelse, og det er veldig godt når de ekstra pengene kommer, sier han.

Ingen standard
Mestring, mening og verdsettelse er vesentlige faktorer for å beholde seniorene – Det finnes ingen standard for hvordan den enkelte arbeidstaker over 60 år skal ha det. Seniorene er like forskjellige som yngre medarbeidere, sier Skaug. Derfor er ordet livsfasepolitikk et ord som klinger bedre enn seniorpolitikk. For Nilsen er også dette et bedre ord. Han føler seg på lang nær som noen senior eller pensjonist. Nå har han søkt om å få jobbe to år til ved bedriften. Noe ledelsen setter stor pris på. – Om jeg skal jobbe i mange år til? Jeg blir vel til Per hiver meg ut, ler Nilsen

Personvern