Klimapolitikk og arbeidsliv

Tekst: Turid Børtnes (2008)
De virksomhetene som ikke har skjønt at det er en klar sammen­heng mellom klimapolitikk og arbeidsliv, risikerer å bli stående på stedet hvil mens de andre går videre. Klimautfordringene er ikke noe som kan velges bort.
På Arbeidsmiljøkongressen i Bergen i midten av oktober skal fagsjef Jon Olav Bjergene i Unio ta opp spørsmålet om klimakrisen er en sak for partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. I slutten av april delte han en del synspunkter rundt temaet «arbeidsplassen som handlingsarena for klimapolitikk» med ansatte i Arbeidsmiljø­senteret.

Sterke forpliktelser
Bjergene viste til FNs klimapanel. I løpet av de siste 15 årene har oppfatningen av klimakrisen endret seg kraftig. Hele 90 prosent (mot tidligere 60 prosent) ser det nå som sannsynlig at klimakrisen er menneskeskapt. Dette berører norsk arbeidsliv på flere måter. Alle fagbevegelsene her i landet har vedtatt noe om disse spørsmålene, og landet som helhet har sterke forpliktelser på området gjennom Klimakonvensjonen og Kyotoavtalen. Kvotesystemet, som praktiseres i Norge og de fleste europeiske land samt Australia, definerer også handlingsarenaen gjennom bransjene og dermed arbeidsplassene. Dette systemet forplikter Norge til å bidra til å slippe ut mindre klimagasser og det får konsekvenser for arbeidslivet.

Berører arbeidslivet
I Norge er det landbasert industri, petroleumsindustrien og treforedling som har kvoter, fastsatt gjennom Statens forurensningstilsyn. Arbeidsplassen blir berørt på mange måter, Bjergene nevnte blant annet plan- og byggelov, veitrafikk- og energilov, miljøsertifisering, innkjøpskrav, lokale klimaplaner og klimaregnskap som eksempler på områder som særlig vil involvere kommunene. På bedriftsplan er det snakk om klimahandlingsplaner og -regnskap i egen virksomhet, å engasjere kunder og forretningsforbindelser og frivillig handel med klimakvoter.

Fagbevegelsens rolle
Både internasjonal og nasjonal fagbevegelse har engasjert seg. Internasjonalt er det gitt høy prioritet til arbeidet med klimautfordringene, blant annet for å få slutt på ikke-bærekraftig forbruk, få implementert Kyotoprotokollen og få en anerkjennelse for behovet for en bærekraftig utvikling. Det samme gjelder EUs mål på området. Jon Olav Bjergene la ikke skjul på at det var en del skepsis i norsk fagbevegelse i starten av arbeidet, men han mener at engasjementet er langt sterkere nå. Mange vil ha behov for økt kunnskap på området. Det er også viktig å ta med i regnestykket at klimaarbeidet vil gi økt sysselsetting og være en vesentlig faktor i virksomhetens omdømmebygging.

Praktiske tiltak
Aktuelle satsningsområder innenfor norsk fagbevegelse er blant annet arbeidspolitisk råd, faggrupper, nettverk, opplæring og miljø- og klimaplattformer. For å nå målene blir det nødvendig å ta i bruk lov- og avtaleverket, og sørge for en nødvendig opprustning av organisasjonene på området. Det kan blant annet dreie seg om opplæring av tillitsvalgte. Bjergene nevnte som et eksempel Nedre Eiker kommune som utdanner verneombudene til sertifisører i forbindelse med sertifisering til Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og virksomheter i privat og offentlig sektor. Ordningen skal hjelpe virksomhetene til å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme og kan omfatte så forskjellige virksomheter som skoler, hoteller og bilverksteder. ISO-sertifisering kan være et annet aktuelt tiltak.

Personvern og cookies