Kjønnsrollene og kontantstøtten

Tekst: Morten Dahl (2001)

Kjønnsrollene avgjør

Inntekten er ikke avgjørende for småbarnsforeldres arbeidsfordeling ved mottak av kontantstøtte. Det viser en studie som Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gjennomført. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret er avgjørende for hvorfor kvinner blir hjemme.

Kontantstøtteordningen vakte voldsom debatt da den ble innført for noen få år siden. Mange hevdet at ordningen ville medføre at kvinnen ble tilbakeført til kjøkkenbenken igjen.

Og mye tyder på at de nå har fått rett. NOVAs undersøkelse om hvordan kontantstøtten påvirker småbarnsforeldres arbeidslivstilpasning i ordningen første år (1999), viser at av mødre med barn i kontantstøttealder er det 6 prosent som er blitt hjemme på heltid og 11 prosent som har redusert yrkesaktiviteten. Alle begrunner dette med kontantstøtten. Hos fedre er ingen blitt hjemme og bare 4 prosent har begrenset yrkesaktiviteten.

 

Lønn betyr lite

– Mønsteret er det samme uavhengig av om det er far eller mor som har høyest lønn i familien. Andre ulikheter mellom kvinner og menn i arbeidslivet har heller ingen betydning. Derfor er det nærliggende å se tilpasningen til kontantstøtten som en virkning av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, sier forsker Leif Sletvold ved NOVA.

Videre viser det seg at det ikke er slik at mødre med lav utdanning, lav lønn og svak yrkestilknytning i større grad enn andre mødre har redusert yrkesaktiviteten.

– I sum kan erfaringene med kontantstøtten tyde på en tendens i den offentlige debatt til å overdrive betydningen av sosiale og økonomiske forhold, og undervurdere kjønnsrollenes fortsatte tyngde, sier Sletvold.

En annen undersøkelse i regi av NOVA viser at andelen barn i kontantstøttealder med barnehageplass er klart høyere ved årsskiftet 2000/2001 enn ved det siste årsskiftet uten kontantstøtte. Det har aldri vært så mange ett- og to-åringer i norske barnehager som nå, konkluderer rapporten med.

Personvern