Kjønnskulturer i arbeidslivet

(2002)

Forskere ved konkluderer med at et fremtredende trekk ved vårt arbeidsliv er at jobbene er sortert slik at menn og kvinner tradisjonelt rekrutteres til sektorer og oppgaver som er dominert av deres eget kjønn. Sju av ti arbeidstakere jobber i dag i offentlig eller privat tjenesteyting. Balanserte og integrerte arbeidsmiljø er helt vesentlig for nyskaping i dagens arbeidsliv. Det må skapes en likestillingspolitikk som er positiv for flertallet, både kvinner og menn. Forskerne mener at Norge har hatt en «likestillings-pause» på viktige områder det siste tiåret. Det skyldes både økonomiske tendenser som globalisering og omstilling og politiske endringer med liberalisering og markedsstyring. Det er først og fremst helsetilstanden som ung og arbeidsmiljøet som avgjør hva slags helse menn vil få når de er midt i 50-årene. Dette viser en undersøkelse som baserer seg på data om helsemessige forhold tidlig i voksenlivet, livsstil som voksen og arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennom yrkeslivet. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har sammenlignet data fra intervjuer med et landsdekkende utvalg av menn født i 1946. Noe som overrasket forskerne er at forskjeller i livsstil, slik som røyking, mosjonsvaner og eventuell overvekt spiller minimal rolle for helsetilstanden til middelaldrende menn. De viktigste faktorene for ulikheter i helsetilstanden er fysisk og psykisk arbeidsmiljø, arbeidstidsordninger og helsetilstanden som ung. Forskerne kan tenke seg at årsaken til at livsstil ikke slår ut er at den på mange områder henger sammen med arbeidsmiljø, for eksempel ved at det røyking langt mer i fysisk tunge jobber og noe av det samme finner en ved mosjon.
Det ser ut til at ansatte står på mer for bedriften i tider med høyere ledighet. Det mener i hvert fall arbeidsgivere som har vært med i en undersøkelse utført av firmaet Deloitte. 54 prosent av arbeidsgiverne svarer at den høye ledigheten gjør at de ansatte yter mer og tar større ansvar. Nesten halvparten av de spurte mener også at det er lettere for bedriften å finne kvalifisert arbeidskraft i slike tider. Det gjelder særlig i industri og tjenesteytende sektor. Arbeidsgiverne ble også spurt om de mener at ledigheten får effekt på sykefraværet. Her svarte bare 35 prosent ja, mens 52 prosent ikke mente at sykefraværet ble redusert når ledigheten økte.
Danske helsemyndigheter har besluttet å nedsette et ekspertutvalg som skal vurdere om det er helserisiko ved stråling fra mobilmaster. Årsaken til at stråling i forbindelse med mobiltelefoner skal sjekkes enda en gang, er at det er kommet nye mobilmaster for den neste generasjon mobiltelefoner med G3-teknologi, skriver nettstedet Forskning.no. Radiobølgene fra disse mastene er sterkere og flere danske kommuner har begynt å frykte at de kan medføre helsefare. Det danske helserådet har gått gjennom det som finnes av kunnskap på området, og kommet til at det ikke er nødvendig med spesielle tiltak for de nye mastene i forhold til de gamle, men kommer likevel til å sette ned et ekspertpanel for å følge opp saken.
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er blitt vår nye folkesykdom som stadig øker i omfang. I forbindelse med et internasjonalt prosjekt er det slått fast at 10 prosent av Europas befolkning lider av denne sykdommen. I Norge regner en med at mer enn 300.000 personer kan ha utviklet KOLS, skriver nettstedet til Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det er først og fremst røykere som rammes, røyking er hovedårsak i 90 prosent av tilfellene, men også et ugunstig arbeidsmiljø kan ha stor betydning. Sykdommen øker svært raskt, i 2020 vil den være den tredje viktigste dødsårsak i vår del av verden, mener forskerne.

Personvern