Kjølende til kampens hete

Tekst: Vemund Jensen (2006)

 

En undertrøye som kjøler ned kroppen når det blir for varmt. Hva mer kan en brannmann ønske?

– Med denne trøya kan røykdykkere øke innsatstiden betraktelig, kanskje fordoble den, sier evalueringsleder ved Trondheim brann og redningstjeneste, Stein Yttereng. Det er Ingrid Langmoen som har utviklet den kjølende undertrøya. Som en del av masteroppgaven i faget Produktutvikling og produksjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim valgte hun å se nærmere på utstyr og bekledning for fremtidens brannmenn. Etter fire somre som vikar i brannvesenet hjemme på Hamar, passet oppgaven som hånd i hanske for henne.

Kjølende salt
Produktutvikler Jarl Reitan fra SINTEF Helse var veileder og sammen fant de ut at såkalt smarte klær med innebygd kjøleevne var noe å satse på. Fra en svensk produsent fikk hun tak i en kjølende vest, som allerede var utviklet og i salg og gjennom tester av denne og intervjuer med brannmenn rundt om i Norge om deres erfaringer og ønsker om arbeidsbekledning, fikk hun klarlagt hvilke krav produktet helst burde oppfylle. Et stoff som kalles «glaubersalt» som smelter ved 28 grader er hemmeligheten bak trøyas kjølende effekt. Små poser av dette stoffet er plassert i innvendige lommer i trøya, og når stoffet smelter har dette en kjølende effekt. Lavere kroppstemperatur fører til mindre svetting, slik at brannmannen ikke så lett blir sløvet av vesketap. – Den svenske vesten var så tykk at ikke slapp svetten gjennom. Jeg konsentrerte meg derfor om å lage mitt produkt mest mulig luftig, slik at det slapp gjennom svetten, forteller Langmoen.

Sensorer
Prototypene testet hun på broren sin i det arbeidsfysiologiske laboratoriet hos SINTEF Helse. En stund ut i prosessen kom hun i kontakt med Yttereng. Det var han som anbefalte henne å satse på en undertrøye istedenfor en vest. – Erfaringene var at vesten ikke ble benyttet ved utrykning, siden det ble et ekstra plagg å ta på seg. En undertrøye, som en likevel må ha på, er det større sjanse for blir brukt, sier Yttereng. Langmoen eksperimenterte videre med forskjellige plasseringer av kjøleposene, både for å unngå at de gnagde mot seletøy til pusteapparater og for at de best mulig skulle kjøle uten å ødelegge brannmannens livsviktige behov for å kjenne hurtige temperaturendringer i miljøet rundt seg. – Trøya er et kjempesupplement for en brannmann. Hvis vi nå bare kunne fått inn måleinstrumenter i uniformene som kunne si noe om både kroppens og omgivelsenes temperatur ved siden av pulsmåling, hadde vi fått et komplett system, mener Yttereng. Både han og den nå ferdig utdannete sivilingeniøren håper at trøya en dag blir gjort tilgjengelig for vanlig salg. Inntil videre finnes bare denne ene trøya som Yttereng bærer på bildet. Arbeidsmiljø nr. 1- 2006

Personvern