Kan sykefravær forebygges?

Tekst: Arve Lie (2008)
Ny forskning viser at sykefravær kan forebygges effektivt gjennom en enkel bedriftshelsetjeneste-intervensjon. Disse erfaringene bør prøves ut på norske forhold.

I en lederartikkel i tidsskriftet Occupational and Environmental Medicine skriver to internasjonalt anerkjente sykefraværsforskere, Vahtera og Kivimäki, at forbausende lite er kjent om hva som kan gjøres for å forhindre at ansatte med høy risiko for sykefravær utvikler sykefravær(1). De henviser samtidig til to nylig publiserte arbeider av Taimela og medarbeidere som ved hjelp av spørreskjema besvart av 1341 finske arbeidere har funnet fram til ansatte med høy risiko for å utvikle sykefravær(2;3). Denne gruppen som omfattet om lag 1/3 av de ansatte, ble delt i to. Den ene gruppen, «intervensjonsgruppen», ble invitert til en samtale med bedriftshelsetjenesten (BHT), mens den andre gruppen, «kontrollgruppen», gjorde man ikke noe spesielt med. På grunnlag av hva som kom fram under samtalen med BHT, ble ulike tiltak som arbeidsplasstilpasning, henvisning til behandling og lignende, iverksatt. I det påfølgende året ble sykefraværet registrert. Sykefraværet året etter var nesten 40 prosent lavere i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, henholdsvis 19 og 30 dager i gjennomsnitt. Tiltaket ble beregnet til å være kostnadseffektivt(2).

Ikke lavere sykefravær
En nederlandsk forskningsgruppe har nylig gjort en lignende undersøkelse på nederlandske kontoransatte hvor fremgangsmåten og resultatene de fikk, var nesten identiske med den finske undersøkelsen(4). Intervensjonsgruppen hadde et gjennomsnittlig fravær de neste 12 månedene på 19 dager mot kontrollgruppens 31 dager, dvs. nesten 40 prosent lavere. Her bestod intervensjonen i en samtale med bedriftslegen og evt. oppfølging ved behov. I Norge har vi satset mye for å oppnå et lavere sykefravær de siste årene. Likevel er resultatene magre. IA-avtalen har til nå, på landsbasis, ikke ført til lavere sykefravær, hvis man skal tro på foreløpige og ikke publiserte vitenskapelige data fra Frischsenteret ved Universitetet i Oslo, som ble fremlagt ved et møte i NHO i juni 2008. Både den nederlandske og den finske undersøkelsen ser ut til å være solid gjennomført metodologisk. Dersom disse resultatene kan overføres til norske forhold, betyr det at en forholdsvis enkel BHT-intervensjon kan forebygge fravær. Dersom man ved et spørreskjema kan identifisere tredjeparten med størst risiko for høyt fravær, og denne tredjeparten uten intervensjon vil stå for om lag 60 prosent av fraværet, blir reduksjonen av totalfraværet på nesten 25 prosent, forutsatt like gode resultater av intervensjonen som i den finske og nederlandske undersøkelsen.

Etiske skjær i sjøen
Det er imidlertid noen etiske skjær i sjøen; for eksempel er det ikke uproblematisk å bruke et spørreskjema til å identifisere ansatte med høy risiko for å utvikle sykefravær. Et slikt prosjekt må forankres i virksomheten, og det er i praksis vanskelig å holde skjult hvem som innkalles til påfølgende samtaler. På den andre siden er det også etisk problematisk å ikke iverksette tiltak som kan forebygge unødig sykefravær hos ansatte. Bedrifter og BHT som er opptatt av å forebygge og bruke forskningsbasert kunnskap, bør vurdere å iverksette lignende intervensjoner som de finske og nederlandske, fortrinnsvis som et forskningsprosjekt, helst sammen med etablerte forskningsmiljøer, for å se om erfaringene lar seg overføre til norske forhold. Kanskje kan de bidra til at IA-arbeidet blir mer forebyggende og i mindre grad handler om oppfølging av ansatte som allerede er blitt syke. Denne artikkelen med referanselister er lagt ut på: www.tidsskrift.no

 

Referanser

  (1)   Vahtera J, Kivimaki M. Reducing sickness absence in occupational settings. Occup Environ Med 2008 Apr;65(4):219-20.

(2)   Taimela S, Justen S, Aronen P, Sintonen H, Laara E, Malmivaara A, et al. An occupational health intervention programme for workers at high risk for sickness absence. Cost effectiveness analysis based on a randomised controlled trial. Occup Environ Med 2008 Apr;65(4):242-8.

(3)   Taimela S, Malmivaara A, Justen S, Laara E, Sintonen H, Tiekso J, et al. The effectiveness of two occupational health intervention programmes in reducing sickness absence among employees at risk. Two randomised controlled trials. Occup Environ Med 2008 Apr;65(4):236-41.

(4)   Kant IJ, Jansen N, van Amelsvoort L, van Leusden R, Berkouwer A. Structured Early Consultation with the Occupational Physician Reduces Sickness Absence Among Office Workers at High Risk for Long-Term Sickness Absence: a Randomized Controlled Trial. Journal of Occupational Rehabilitation 2008 Mar 20;18(1):79-86.

Personvern og cookies