Jobbstress kan koste oss livet

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Rundt halvparten av alle hjerte- og karsykdommer med dødelig utgang for personer under 65 år kan direkte eller indirekte tilskrives belastende arbeidsforhold, sier arbeidspsykolog Olav Reistad ved Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT). Arbeidstilsynet kommer nå til å ha mye større fokus på psykosialt arbeidsmiljø ved tilsyn og legger opp til kursing av sine inspektører på dette området.

– Dette er ikke ny kunnskap, så jeg er forundret over at myndigheter og arbeidsgivere ikke er lagt større vekt på jobbstress tidligere, sier psykologen. – Vi snakker ikke her om lettere lidelser, men en stor folkesykdom som er den viktigste enkeltstående dødsårsak her i landet. Ikke minst i forbindelse med avtalen om det inkluderende arbeidsliv og økt fokus på sykefravær, er dette svært aktuelle problemstillinger. Han reagerer på at helsemyndighetene i for stor grad legger ansvaret for forebygging på den enkelte og vedkommendes livsstil slik som riktig kosthold, mosjon og røykekutt.

Alarmberedskap
Reistad presiserer at det ikke er alt stress i jobben som er farlig for helsen. – Det er spesielt de som har høye arbeidskrav og samtidig er veldig låst i arbeidssituasjonen som er i faresonen. Undersøkelser viser at de som arbeider under slike forhold har fem til seks ganger høyere sykefravær enn de med tilsvarende arbeidskrav, men med høy grad av selvbestemmelse i jobben. Disse gruppene vil over tid få et økt nivå av stresshormoner i kroppen. Det viser seg at selv etter lengre friperioder når man ikke ned til normalnivå. Det bygges bare ytterligere opp, kroppen befinner seg i en konstant alarmberedskap, noe som over tid gir betydelig økt risiko for stressbetingede helseplager og sykdom. Dette forsterkes ytterligere av at disse arbeidstakerne ofte synes å ha en mer usunn livsstil, for eksempel dårligere kosthold, mindre mosjon og større bruk/misbruk av røyk, alkohol og medikamenter.

Ikke høystatusyrkene
Det betyr at det ikke er de i høystatusyrker som er i risikosonen for hjertelidelser, slik mange trodde tidligere. De har mye større grad av frihet og egeninnflytelse: For eksempel hvordan de vil gjøre arbeidsoppgavene, rekkefølgen, om de vil ta småpauser, osv. De som blir veldig styrt i arbeidsforholdet, enten det skyldes tidspress, tekniske forhold vedrørende arbeidsutførelsen eller autoritær og kontrollerende ledelse blir mye lettere rammet av stressykdommer. Samlebåndsarbeid er det klassiske eksemplet, men det er en arbeidsform som i dag ikke er særlig utbredt. Likevel er det nok å ta av. Bussjåfører i storbyer, for eksempel, har tre-fire ganger større risiko for å få blodpropp enn deres kollegaer i landlige og mindre trafikkerte strøk.

Grundig forskning
Det er en omfattende dansk undersøkelse gjort av en forskergruppe i regi av det danske Arbejdsmiljøfondet som Reistad bygger på i tillegg til gammel kunnskap om temaet. Forskerne har gått gjennom 447 danske og utenlandske forskningsrapporter, artikler og bøker om hjerte- og karsykdommers sammenheng med arbeidsmiljøet. Forskergruppa konkluderer med at det blant annet er slått fast at det er en sammenheng mellom stillesittende arbeid, monotont tempoarbeid og hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder skiftarbeid, passiv røyking, støy og påvirkning av kjemiske stoffer. Lederen for forskergruppa, Tage Søndergaard Kristensen sier at prosjektet viser at det er andre forhold enn vårt levevis som spiller en vesentlig rolle ved utviklingen av hjerte- og karsykdommer, ikke minst folks arbeidsmiljø.

– Slipp kontrollen
Nettopp fordi dette er kunnskap som har vært kjent i mange år, er Reistad forundret over at arbeidsgiversiden ikke har lagt større vekt på dette. Han ser ikke bort i fra at mange arbeidsgivere tror at ved å redusere det belastende stresset er dette ensbetydende med at de må godta at arbeidstakerne må senke tempoet og jobbe mindre. Dette er helt feil. Høye arbeidskrav er ikke negativt hvis man bare sørger for at arbeidstakerne gis større frihet og ansvar i forhold til sine daglige arbeidsoppgaver. Et annet svært viktig moment er at arbeidstakere som opplever støtte og empati fra overordnede kan takle langt høyere jobbkrav uten å oppleve helsefarlig stress. – Alt dette er egentlig banalt og selvfølgelig, likevel er det svært mange ledere som tydeligvis ikke tør slippe kontrollen over sine medarbeidere.

Ikke så vanskelig
Reistad er lei av å høre at det skal være så vanskelig å gjøre noe med de psykososiale forholdene på en bedrift. – Det handler om kartlegging og å finne gode tiltak. Gå gjennom kontroll- og styringsmekanismene i virksomheten og la de ansatte i størst mulig grad få slippe til og styre hverdagen selv. Dette er tiltak som ofte ikke koster mye penger, men det krever at ledelsen innser og er villig til å tenke nytt i forhold til arbeidet tilrettelegging og organisering. Arbeidstilsynets nye policy setter i mye større grad enn tidligere fokus på psykososiale faktorer slik som tidspress, selvbestemmelse og psykisk stress i tillegg til vold og trusler.

Personvern