Jobber i rasismefri sone

Tekst: Turid Børtnes (2008)
Personer fra mer enn 50 land arbeider sammen i Postens distribusjonsnett over hele Norge. De jobber i rasismefri sone.

-Men det betyr ikke et arbeidsmiljø fritt for konflikter, sier hovedverneombud (HVO) for divisjon Distribusjonsnett med 14-15.000 ansatte, Julia Banda Rasmussen. Hun er selv fra Zambia, har bodd i Norge i 24 år, i 20 av dem har hun jobbet i Posten. – Det har hendt at ansatte som selv er innvandrere, har kalt meg rasist. Men da ligger det som oftest en misforståelse bak, det er ikke enkelt når mange nasjoner skal kommunisere og jobbe sammen.

Julia Banda Rasmussen, opprinnelig fra Zambia, mangler ikke utfordringer som hovedverne­ombud i Posten Distribusjonsnett.

Utfordringer

Julia Banda Rasmussen og Jan Flenstad som er konsern-hovedverneombud for alle 20.000 ansatte i konsernet Posten Norge AS, synes det er en selvfølge at Posten tar samfunnsansvar og ansetter innvandrere. – Egentlig burde Posten ansette flere enn vi har nå, mange i denne gruppen sliter med å komme inn i arbeidslivet. Vi har arbeid å tilby, opplæringsmuligheter og trenger arbeidskraft og innvandrerne trenger en jobb. Men de underslår heller ikke at et arbeidsmiljø med mange forskjellige nasjoner byr på mange utfordringer. – Siden vi har en miks av folk fra alle verdensdeler, speiler vi også konfliktene som herjer forskjellige steder i verden. Det er ting vi må ta hensyn til når vi skal plassere folk sammen på en arbeidsplass, sier Banda Rasmussen. Hun nevner eksempler som Sri Lanka og de to folkegruppene der, og Somalia og Eritrea. Jan Flenstad er enig, han mener at en arbeidsplass med så mange folkegrupper må være i forkant og opptatt av det som skjer ute i verden. – Jeg husker at under krigene på Balkan hadde vi ansatte som dro fra jobben sin på dagen for å reise hjem og hjelpe dem som sloss for landet sitt.

Norsk er arbeidsspråk

Her snakker vi norsk, hele tiden. Vi vil ikke ha grupper av ansatte som står og prater sammen på sitt eget morsmål. Det virker ekskluderende på andre, og det er ikke morsomt å være den som holdes utenfor samtalen. Slikt kan skape vondt blod mellom ansatte, sier Banda Rasmussen. Av hensyn til jobben som skal gjøres, er det også viktig at de ansatte forstår og leser norsk. De må kunne forstå arbeidsinstrukser og informere videre. Hvis språkforståelsen er dårlig, kan det føre til misforståelser, feil arbeidsutførelse og dårlig arbeidsmiljø. Arbeidsplassen tilbyr nå opplæring i arbeidsrelatert norsk etter et opplegg laget i samarbeid med Vox, som er en offentlig voksenopplæringsinstitusjon under Kunnskapsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet bidrar med økonomisk støtte.

Rasisme

– Du er selv innvandrer, er det en fordel i jobben som hovedverneombud? – Begge deler. Jeg kjenner jo en del av problemene innvandrere kan møte i det norske samfunnet. Dessuten kan det hende at de er mer villige til å lytte til meg enn til en som er født norsk. Men hovedverneombudet har også opplevd at det kan være en ulempe, mange innvandrere forventer at hun skal støtte dem i en eventuell konflikt. – Hvis jeg sier at dere må lytte til ledelsen i en bestemt sak, får jeg til svar: – Å du er akkurat som alle andre. Det har jeg opplevde flere ganger. Da er det viktig å være litt taktisk og prøve å få diskusjonen over på sak, ikke person. Noe annet er den rasismen ansatte kan møte hos kolleger. Dette er et tema som dukker opp i forbindelse med årlige vernerunder og arbeidsmiljøundersøkelser. Undersøkelsene viser at det er få som blir utsatt for mobbing og trakassering på dette grunnlaget, men det skjer at verneombud og bedriftshelsetjenesten må bistå noen som føler seg trakassert. Flenstad tror det kan være vel så tøft samarbeidsklima mellom etniske nordmenn som mellom innvandrere og nordmenn.

Mangfoldprisen

Posten Norge har lenge vært en IA-bedrift og har satset aktivt på mangfold og integrering. Det skal være rom for alle typer mennesker i virksomheten og alle skal tenke mangfold. Posten, Norsk Folkehjelp og fagorganisasjonen Postkom undertegnet en avtale om Posten som rasismefri sone i 2000. Budskapet er tydelig: Her skal det være plass for alle, uansett hudfarge, religion, handikap eller kulturbakgrunn. Målsettingen er å arbeide for lik behandling av alle medarbeidere uavhengig av etnisk bakgrunn. Posten aksepterer ikke rasisme noe sted i virksomheten. I 2005 resulterte Postens arbeid på dette området i Mangfoldprisen.

Kulturforskjeller og ledelse

De to hovedverneombudene kunne ønske seg flere ledere med innvandrerbakgrunn på ulike nivåer. Nå er det flest på lavere nivå, for svært mange stopper det der. – Noe gjøres, men Posten burde legge bedre til rette for lederrekruttering blant innvandrere, der er det mye ressurser som vi har bruk for. Det samme gjelder kvinnelige ledere, de burde komme høyere oppe i hierarkiet. – Mange forblir førstelinjeledere, selv om det er den tøffeste oppgaven. Disse lederne kan lett havne i en skvis mellom de ansatte og lederne over seg. Kvinnelige førstelinjeledere opplever også konflikter med innvandrere som ikke godtar å la seg styre av en kvinne. – Det er helt uvanlig i mange kulturer, men har de reist til Norge, så har de allerede tatt et valg. De må akseptere at slik er det her, sier innvandreren Julia Banda Rasmussen.

Aktiv vernetjeneste

Når det gjelder vernetjenesten, er det ikke noe å si på engasjementet blant innvandrerne og kvinnene. Posten Norge har i alt 23 hovedverneombud, tolv av dem er kvinner. Det er valgt 230 verneombud, av dem har 7-8 prosent innvandrerbakgrunn. Dette er en noe større andel enn det som tilsvarer innvandrerandelen i den samlede arbeidsstyrken. Verneombudene har nok å ta fatt i, det gjelder blant annet å få hyppigere rapportering om uønskede hendelser og annet arbeid som bidrar til bedre jobbsikkerhet, tiltak mot mye ensidig gjentakelsesarbeid og belastningskader, særlig i distribusjonsnettet, forebygging og ledelsesarbeid. – Vi mangler ikke utfordringer, men det går den rette veien. Nå har vi en konsernsjef som alltid setter HMS øverst på sakslista, det lover bra, sier Jan Flenstad avslutningsvis.

Personvern og cookies